Mange trodde Hillary Clintons erfaring skulle slå ut til hennes fordel i kampen mot Barak Obama. Men Clinton begikk en rekke, skjebnesvangre feilgrep, mener kommentatorer.

I begynnelsen av valgkampen viste Clinton seg å være lite folkelig. Hun hadde en tendens til å gå rundt grøten istedenfor å svare klart og tydelig på spørsmål, noe en respektfull presse etter hvert ble mer og mer kritisk til.

Hun var upersonlig, til dels arrogant og lite tilgjengelig for intervjuer, minnes en BBC-reporter.

Senere pyntet noen berømte tårer under nominasjonsvalget i New Hampshire i januar på det utilnærmelige imaget. Men observatører mener den mykere framtoningen kom for sent.

Clinton lente seg tungt på gammel oppskrift; pengeinnsamling fra etablissementet, høytprofilerte politiske forbindelser, og sta besluttsomhet. Hun viste utvilsomt at hun er en meget dyktig og rutinert politiker.

Men kampanjestrategien om å fremheve Clintons utenrikspolitiske erfaring, kom helt skjevt ut da Clinton skrøt på seg å ha vært blink for snikskyttere under et besøk som førstedame i Bosnia i 1996. Arkivbilder viste en fredelig mottakelse, men Clinton sto lenge ved sin forklaring før hun beskrev historieforfalskningen som en mindre glipp.

Clintons elitepregede maktbase, som hun utvilsomt trodde ville være til hennes fordel, kom til å stå i kontrast til den mer folkelige og tilgjengelige Obama. Obama lykkes med å samle inn en stor sum fra mindre beløp via internett. Han skaffet seg lojale tilhengere fra grasrota, noe som hjalp ham til å vinne flere av nominasjonsvalgene. Han framsto som et friskt pust med løfte om fornyelser.

Clinton selv sa at hun nøt valgkampen som ga henne anledning til å reise rundt i landet på nytt. Men som en kommentator tørt bemerket:

– Hva hun så var et land som ønsket noe nytt.

ANA MARTINEZ