. MICHAEL ULVEMAN Washington — Hei, vi skal spise litt grillmat og lytte til Stevie Wonder, sier Bill Clintons sjef-pengeinnsamler Terry McAuliffe. Det lyder som en utemerket og helt jordnær idé. Invitasjonen er riktig nok ikke til den lokale parken, men til det mektige MCI-senteret i sentrum av Washington, der 12.000 demokrater tropper opp til "National Tribute to President Clinton". Arrangementet er solgt som en ren grasrotforestilling - en folkelig hyllest til presidenten som snart forlater Det hvite hus. Vi har fått beskjed om å "dresse" ned, kaste jakke og slips, finne cowboystøvlene frem og være helt uhøytidelige. Demokratene er nemlig folkets parti og det skal markeres på en kveld som denne, hvor det er fem måneder til presidentvalget. Mens republikanerne fester i smoking og lange kjoler og forsiktig vugger med til KC and the Sunshine Band, hvis siste hit var i 1974, skal demokratene rocke i jeans til gitaristen Lenny Kravitz og musikklegenden Stevie Wonder.

Tilskuere Det med grill-maten viser seg å være en halv sannhet. De grillede kyllinglårene på plasttallerkener er forbeholdt dem på gulvet, som har betalt 25.000 dollar for et rundt bord. De fleste demokratene sitter på tilskuerrekkene, atskilt fra gulvet og de må kjøpe sin egen fastfood og betale 30 kroner for en Cola. De har også bare betalt minsteprisen på 400 kroner for få lov til å hylle Clinton & co. Terry McAuliffe er utvilsomt verdenshistoriens mest suksessrike pengeinnsamler - eller fundraiser, som det heter i USA. - Terry har bedre forbindelser enn det lokale elverk, har Clinton sagt om McAuliffe, som i de siste åtte årene har skaffet 300 millioner dollar for Bill Clinton og demokratene. Og det er også hva det handler om denne kvelden når det kommer til stykket. Hyllesten til presidenten skal innbringe 26,5 millioner til demokratene på tre timer og vil slå rekorden i fundraising for en enkelt begivenhet. I den forbindelsen er de 12.000 på rekkene bare toppen av kransekaken. De har bare spyttet inn 600.000 dollar. Men det er ikke desto mindre dem som skal legitimere hele grasrotimaget. - Hvor mange av dere kom i lange svarte limousiner i kveld? roper Terry McAuliffe, mens videoskjermen viser republikanernes foretrukne kjøretøy. - Buh!! lyder svaret.

Penger fra massene De store pengene - opp til 500.000 dollar pr. nese, som imidlertid også gir prominent omtale i programmet - kommer fra de fremste bordene på gulvet like foran scenen. Kvelden markerer en ny disiplin innenfor fundraising. Det er normalt noe som forbindes med festsaler, dyre hoteller - og lukkede dører. Men prisen for å bli valgt til noe som helst har steget rett til værs de siste årene og kandidatene har problemer med å holde tempoet i pengeracet hvis de også skal rekke å være politikere en gang imellom. Det er forventet at partiene vil bruke 50 prosent mer på presidentvalget i år i forhold til 1996. Derfor må de ty til åpne massearrangementer. Fundraising er blitt en del av den politiske hverdag og er kommet ut av de røykfylte lokalene. Ingen politiker er i nærheten av Bill Clinton i evnen til å suge penger til seg. Ifølge demokratenes eget skjønn har Clinton reist opp mot en milliard dollar siden 1992. Han har talt til omkring 350 offisielle fundraisere bare siden januar 1997, noe som svarer til én hver tredje dag. Dertil kommer naturligvis alle de uformelle begivenheter. Men som McAuliffe har fortalt New York Times har han aldri hørt presidenten tigge om penger direkte. - Han hater det, og vil hellere ha andre til å gjøre det. Slike som meg. - Alle hater det. Det er nedverdigende å skulle tigge om penger. Det gjennomsyrer alt vi foretar oss. Den store ufortalte historie er at virksomhetene også hater det, forteller sidemannen på tribunen, Donald Auerbach, som er juridisk rådgiver for et kongressmedlem fra Manhattan. Han skjønner at et medlem av Huset bruker omkring to timer om dagen på å samle inn penger.

Pengenes innflytelse Clinton og McAuliffe gir uttrykk for at det er intet de hellere vil enn å akseptere senator John McCains forslag til en reform av systemet, som begrenser pengenes innflytelse. De virkelige skurkene er republikanerne, som i mange år har blokkert for lovgivning. De henter enda flere penger fra næringslivet - ikke minst hos våpenlobbyen National Rifle Association og tobakksindustrien, som føler seg forfulgt av Clinton-administrasjonen. Vi skal altså i gang med noe som stort sett alle hater og derfor kan vi like godt bli enige om å ha det gøy underveis, synes filosofien å være.

Nå står jeg her i mine gamle støvler, gamle jeans og er bare en gammel gråhåret redneck som prøver å få noen siste gode måneder.              Bill Clinton

Bill Clinton og Al Gore slår an den uformelle tone ved å ankomme i blå jeans og spisse cowboystøvler. Før det har hele forsamlingen vært igjennem en sentimental dusj. Vi har på de store videoskjermene fulgt en videohyllest til presidenten, som dekket alt fra de første år i Hope, Arkansas til de siste triumfer på presidentposten. Kapittelet om Monica er naturligvis utelatt. - Jeg hadde blandede følelser da jeg så den filmen. Jeg så meg selv bli mer og mer gråhåret. En gang var jeg alltid den yngste. Nå står jeg her i mine gamle støvler, gamle jeans og er bare en gammel gråhåret redneck som prøver å få noen siste gode måneder, sier president Clinton.

Alt for Clinton Hvis han søker etter medlidenhet, er han kommet til det rette stedet. "Four more years", roper folk spontant og glemmer helt at det indirekte er en fornærmelse mot Clintons destinerte etterfølger, visepresident Al Gore. "Vi elsker deg Bill", roper en kvinne. "Gore er god, men den fyren er bare mye bedre", sier en svart kvinne på tilskuerrekkene. Akkurat det er faremomentet for Al Gore på en kveld som denne. Mens Gore får pene bifall, suger Clinton luften ut av rommet. Visepresidenten har i mer enn sju år stått i skyggen av Bill Clinton og forsøker under kampanjen å skape sin egen profil, men kun med delvis suksess. Al Gore signaliserer at han tross alt er med fremst i "The New Economy" ved å ha en Palm Pilot i beltet. - Visepresidenten oppfant jo internett, så han må heller være på det hele tiden, spøker skuespilleren Robin Williams. Stevie Wonder runder av med "You are the sunshine of my life" med alle koryfeene på scenen. Bill og Hillary holder tett om hverandre og ser lykkelige ut. 26,5 millioner dollar. Suksessen er i havn. - Er det noen som ikke har hatt en fantastisk kveld? spør Terry McAuliffe.