Selv om det var henne alle ventet på, måtte Hillary Clinton pent sitte på sin plass og vente. Først skulle stats— og regjeringssjefer som franske Nicolas Sarkozy, italienske Silvio Berlusconi og palestinske Mahmoud Abbas levere sine budskap og pengegaver fra talerstolen på mandagens stort anlagte giverkonferanse i den egyptiske badebyen Sharm el-Sheik. Konferansen der Norge i egenskap av formann i giverlandsgruppen er medarrangør.

Lenge satt hun taus, småsnakket eller vinket diskré fra sin stol i konferansesalen. Men da stafetten kom til utenriksministerne, kom den nye amerikanske utenriksministeren på scenen med sin første opptreden i Midtøsten som amerikansk sjefdiplomat.

Les også: Mer balansekunst for Hillary

Klar tale

Beskjeden var så klar som den kunne bli mot en uryddig politisk bakgrunn med intern palestinsk splid kombinert med fornyet mistro mellom Israel og Hamas. USA vil gjerne hjelpe Gazas lidende og utpinte befolkning, sa Clinton, men det må skje gjennom organisasjoner som kan sikre at ikke Hamas får fingrene i donormilliardene. Og dermed blir kontrollen med midlene et nøkkelpunkt de neste månedene.

– Vi har samarbeidet med palestinske myndigheter for å sikre at vårt donorbeløp kun brukes på områder og av folk som vi ønsker. Og ikke ender i feil hender, sa Hillary Clinton, som brukte konferansen til å signalisere at Obama-administrasjonen vil presse hardt på for å tvinge gjennom en tostatsløsning mellom Israel og de palestinske områdene.

Artikkelen fortsetter under videospilleren.

– Vi har ikke tid til flere tilbakeslag eller forsinkelser – eller ergrelser over hva som kunne ha skjedd hvis det var truffet andre beslutninger i fortiden, sa Hillary Clinton.

Med sin spesielle Midtøsten-utsending, tidligere senator George Mitchell, sittende bak seg understreket Hillary Clinton at Washington vil arbeide på en rekke fronter for å sikre en fredsløsning mellom Israel og de arabiske naboene.

Palestinsk samarbeid

Sammen med delegasjoner fra over 80 land har Clinton møtt opp i Sharm el-Sheik på en alt annet enn lys bakgrunn. Etter den tre uker lange krigen mellom Israel og Hamas i januar hadde mange håpet at gulroten med ekstra gjenoppbyggingsmilliarder kunne brukes som lokkemat for politiske fremskritt i de palestinske selvstyreområdene. Alle venter på klarhet i hvordan et kommende palestinsk styre blir satt sammen. Verken EU eller USA ønsker å sende penger som risikerer å ende i lommene på den iransksponsede Hamas-bevegelsen der står på terrorlisten til både EU og USA.

Fredsprosess i stampe

Den siste månedens egyptisknorske forsøk på å gjenoppta et samarbeid mellom Hamas og Fatah er inntil videre endt uten gjennombrudd. I tillegg kommer uklarheten om sammensetningen av en kommende israelsk regjering og Hamas-styrkers gjentatte brudd på den midlertidige våpenhvileavtalen.

Siden den ble inngått for seks uker siden har Hamas sendt mer enn 110 raketter mot Israel, det har fått den avgående israelske statsministeren Ehud Olmert til å true med «harde» og «kompromissløse» israelske svar.

Med forbehold

Av disse årsakene ble giverkonferansen preget av særdeles forbeholdne løfter. På forhånd hadde den palestinske president Abbas uttrykt håp om at konferansen ville reise 2,78 milliarder dollar (20 milliarder kroner), hvorav ca. halvparten til bombeherjede Gaza.

USA stiller 900 millioner dollar i utsikt (300 mill. til Gaza via FNs organisasjoner på stedet). Resten til det palestinske selvstyret under den moderate president Mahmoud Abbas fra Fatah-bevegelsen. Til sammenligning ventes EU-kommisjonen i år å gi 554 millioner dollar til de palestinske områdene, herav halvparten til Gaza. Arabiske golfnasjoner som Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait har til sammen stilt 1,6 milliarder dollar i utsikt til gjenoppbygging.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

MØTTES: Utenriksministrene Hillary Clinton (til v.) og onas Gahr Støre møtte i Sharm el-Sheikh mandag.
ASMAA WAGUIH