Det kom egentlig som en overraskelse for hele det etablerte Washington da det fredag ettermiddag ble kjent at den avgående president Bill Clinton hadde inngått et forlik i Lewinsky-saken.

Han innrømmet at han hadde løyet, for å unndra seg flere problemer.

At det ble flere problemer, er det ingen grunn til å rippe opp i. Clinton fikk sin plass i historien som en av de få presidenter som har måttet leve med trusselen om riksrett hengende over seg.

Benådning? Et av de mange spørsmål som har dominert det politiske Washington – og det er stort sett hele denne byen som ikke er noe annet enn et politisk ryktemakeri og ditto kannestøperi – er nettopp hva som ville skje med Clinton og Lewinsky-saken så snart han var ute av Det hvite hus.

For det var klart at siste ord var ikke sagt. Og det var også klart at Clinton ikke hadde særlig sans for å legge sin skjebne i etterfølgerens hender og be om benådning under den tradisjonelle kaffekosen i Det hvite hus før ferden til Kongressbygningen og overleveringen av embetet.

Kanskje ikke minst fordi George W. Bush hadde gjort det til en av sine valgkampsaker å gjeninnføre moral og verdighet i Det hvite hus. Men noe snakk om forlik var det ikke.

Høyere sigarføring Etter fredagens forlik kan George W. Bush oppfordre sine velbeslåtte venner fra det amerikanske næringslivet – noen av dem har bidratt med så mye som 100.000 dollar til innsettelsesfesten – til høyere sigarføring i de mange rommene i Det hvite hus enn det Bill Clinton sto for.

Nøkkelen til Bill Clintons «frikjennelse» ligger i at han overfor spesialetterforskeren Robert W. Ray har innrømmet at han løy om sin forbindelse med «den kvinnen».

Han slipper videre rettsforfølgelse, kan ikke praktisere som advokat i fem år og må betale en bot på 25.000 dollar.

Det kan han antakelig leve med når han nå skal skrive sine honorarer og holde fett betalte foredrag. Den kommende utenriksministeren Colin Powell har som pensjonert general lagt seg opp en millionformue på grunn av foredragsvirksomheten, det er liten grunn til å tro at Bill Clinton ikke vil ha til mer enn salt i grøten.

Viktigere for Clinton er imidlertid at han rister av seg Lewinsky-saken, og at han har fått rensket opp i sitt forhold til fru Hillary. Noe kjærlige blikk og kjærtegn under og etter innsettelseshøytideligheten kan tyde på.

Om siste ord er sagt, er det imidlertid Lewinsky-venninnen Linda Tripp som avgjør. Hun med lydbåndene. Hun satte fredag liten pris på å bli sagt opp fra jobben og har lovet å forfølge saken.