VIGGO LEPOUTRE RAVN

Å lande i Chiles hovedstad Santiago er som å sette foten i en velordnet europeisk enklave langt fra latinske nabolands fattigdom og kaos. Valgplakatene klemmer seg pent og sirlig inn i gatebildet, og det er ikke en opprørsk plakat å se. Førsteinntrykket er renslighet og orden, fremskritt og modernitet.

Siden Pinochets fall og demokratiets reetablering i 1990 har kurvene i det smale landet bare gått en vei: Den rette.

Man snakker om «det chilenske mirakel», som andre misunnelig og uten hell prøver å kopiere.

Stabil vekst

Chile har hatt kontinentets høyeste og mest stabile vekst på gjennomsnittlig seks prosent siden 1985, og antall fattige har sunket kraftig. Arbeidsløsheten er lav, frihandelsavtaler inngått med omverdenen setter rekord, inntekten pr. innbygger er doblet siden 1990, og årlige investeringer i nye motorveier og metroer løper opp i tosifrede milliardbeløp. Flere har helseforsikringer, færre er analfabeter, og barnedødeligheten er på bunn.

Bare i fordelingen av den nye rikdommen er linjen brutt, idet inntektsforskjellene mellom de rike og de fattige fortsatt er blant verdens høyeste. Derfor har sosial ulikhet og de fattigste borgerne i Santiagos utkant, i de avsidesliggende landdistriktene og blant det indianske mindretallet vært det dominerende temaet i en valgkamp som inntil tidlig denne uken har vært strømlinjet.

Bussulykke

Tirsdag ble det ensartede bildet brutt da en buss forulykket med unge partiaktivister fra sentrum-venstrekonstellasjonen «Forbundet for Demokrati». Deres toppkandidat, sosialisten Michelle Bachelet, er favoritt til å bli valgt som president. Fem personer omkom, og Bachelets nevø ble hardt kvestet. Straks Bachelet hørte om ulykken, avlyste hun de avsluttende valgmøtene i sin valgkamp og dro til sykehuset der hun gråtende og kledd i hvit legedrakt så til noen av de kvestede.

Imens avsluttet de konservative opposisjonskandidatene sine valgkamper med store manifestasjoner i hver sin ende av Santiago.

Suksessrik karriere

Michelle Bachelet er skilt med tre barn, torturoffer fra Pinochets militærregime og legeutdannet. En bemerkelsesverdig og suksessrik politisk karriere er gått fra en militant sosialistisk start til en mer sentrumssøkende kurs over stillingen som forsvarsminister, og kulminerer nå — kanskje - med kronen på verket, hvis Bachelet velges som den første kvinnelige president i det superkonservative Chiles 195 år lange historie.

Det krever trolig seier i to omganger, da meningsmålingene de siste månedene har gått mot henne og ikke lenger tegner til absolutt flertall i første runde.

Opposisjonen har ikke vunnet et valg i Chile siden 1958 og er delt mellom den ultrakonservative Joaquín Lavín og den mer moderate forretningsmannen Sebastián Piñera. Ingen av dem ble spådd noen sjanse da valgkampen startet, men nå ligger de an til å få annenplassen som trolig sikrer omvalg og en ny sjanse mot favoritten Bachelet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende