— Domstolen finner deg skyldig i medvirkning til alle disse forbrytelsene, sa dommeren Richard Lussick da kjennelsen ble lest opp torsdag.

Dommen er den første mot en tidligere statsleder fra en internasjonal straffedomstol siden Nürnberg-oppgjøret etter andre verdenskrig.

Etter en fem år lang rettssak fant spesialdomstolen for Sierra Leone Taylor skyldig i å ha forsynt opprørerne i Sierra Leone med våpen, mat, medisinsk utstyr og drivstoff. Medvirkningen gjelder på alle de elleve tiltalepunktene om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Ikke personlig ansvar

Taylor ble imidlertid ikke kjent personlig ansvarlig for å ha gitt ordre om eller planlagt forbrytelsene fordi han ikke hadde den militære kommandoen over opprørsgruppene som herjet i Sierra Leone.

Både Liberia og Sierra Leone på Afrikas vestkyst er blant verdens aller fattigste stater. Begge landene ble på 1980- og 1990-tallet hjemsøkt av grusomme borgerkriger som forflyttet seg over landegrensene.

- Milepæl

— Dommen er nok en viktig milepæl i arbeidet for å bekjempe straffrihet for de alvorligste internasjonale forbrytelsene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

De elleve tiltalepunktene beskrev forbrytelser som førte til ufattelige lidelser for sivilbefolkningen, men Taylor har nektet straffskyld.

— Det er klart at dette er en merkedag i den forstand at en statsleder har blitt dømt på den måten Taylor har blitt. Men om dette på kort og mellomlang sikt vil føre til en fredeligere verden, er jeg ikke så sikker på, sier forsker Morten Bøås ved forskningsstiftelsen Fafo.

Utfordringen for aktoratet har vært å knytte Taylor direkte til de omfattende overgrepene som ble begått av opprørerne i Sierra Leones Forent revolusjonær front (RUF).

Grusomheter

RUF-soldatene lemlestet og voldtok tusenvis av sivile, hele landsbyer ble brent ned og barn ble vervet som soldater og tvunget til å drepe foreldrene sine.

Bøås mener saken mot Taylor har vært vanskelig å bevise. Krigen foregikk i avsidesliggende områder av Sierra Leone, som ikke var det landet Taylor styrte. At han ble dømt for medvirkning, tyder på at dommerpanelet har gjort en reell vurdering av bevisene og funnet at det er rom for tvil om Taylors direkte ansvar for handlingene som ble begått, fremholder forskeren.

— De finner ham ansvarlig, men ikke individuelt ansvarlig, sier Bøås til NTB.

Mer fred?

Fafo-forskeren peker likevel på at rettsoppgjør mot slike ledere er et tveegget sverd. Opprørslederen Joseph Kony i Herrens motstandshær (LRA) i Uganda nektet i 2006 å skrive under på en fredsavtale av frykt for å bli stilt for retten.

— For Kony viser Taylor-dommen at hvis man går med på en fredsløsning og gir fra seg maktmidler og våpen, vil man før eller senere bli innhentet av verdenssamfunnet, stilt for retten og dømt, sier Bøås.

Også Sudans sittende president Omar al-Bashir er ettersøkt for krigsforbrytelser. Dommen mot Taylor kan føre til at Bashir ikke ser seg tjent med å inngå fredsavtaler, tror Bøås:

— Dermed kan Taylor-dommen føre til at en del konflikter blir mer langvarige.

- Vannskille

Spesialdomstolen for Sierra Leone vil komme med domsavsigelse i Taylor-saken 30. mai. Straffen skal han sone i Storbritannia.

Taylor er fortsatt ikke blitt stilt til ansvar for sin rolle under borgerkrigene i hjemlandet Liberia som kostet mer enn 200.000 menneskeliv.

— Denne dommen mot Charles Taylor representerer et vannskille i kampen for å stille høytstående gjerningsmenn til ansvar, sier Gilles Yabi i International Crisis Group.