ØRJAN BRATTETVEIT

— BUSH-REGJERINGEN har brukt millioner av dollar på den venezuelanske opposisjonen. Bush-regjeringen vil lide nederlag på søndag, sa Chàvez under en pressekonferanse denne uken.

Chàvez hevder å ha bevis for at Bush-administrasjonen medvirket i kuppet mot ham for noen år siden, for å ha hatt en sentral rolle i den kostbare oljestreiken som rammet Venezuela over flere måneder og på en rekke andre måter prøve å felle den sittende regjeringen.

— Vi skal ikke avgjøre om Chàvez går av eller ikke, men om Venezuela nok en gang skal bli koloni for USA eller ikke, sier Chàvez i følge nyhetsbyråene.

De siste meningsmålingene viser at presidenten er favoritt til å vinne avstemningen. Dette kom overraskende på den pengesterke opposisjonen, som lenge hadde meningsmålingene i sin favør. Også Det hvite hus har merket seg utviklingen og har mot normalt unnlatt å komme med kritikk av Chàvez den siste uken.

Spørsmålet velgerne tar stilling til i dag er om Chàvez må gå av eller ikke.

Dette skjer etter at opposisjonen har benyttet seg av en lov Chàvez innførte i 1999 om at velgerne kan tilbakekalle et politisk mandat halvveis ut i perioden. Betingelsen er at minst 20 prosent av velgerne skriver under på et slikt krav.

Tidlig i sommer fikk opposisjonen godkjent nok underskrifter. For at Chàvez skal gå av, må ja-siden få flertall og flere enn de 3,75 millioner stemmene Chàvez fikk ved forrige valg.

Med seier sitter Chàvez perioden ut og kan stille til nyvalg i 2006. Taper han, overtar visepresident Jose Vicente Rangel frem til det blir holdt valg innen en måned. Det er fortsatt uklart om Chàvez kan stille til dette valget dersom han taper.

MOTSTANDERNE BESKYLDER presidenten for å vanstyre økonomien. Spørsmålet mange stiller seg, er om ikke det ikke er opposisjonen som har påført landet de største tapene som følge av oljestreik og politisk uro. Dessuten var økonomisk rot og korrupsjon grunnene til at folk flest var lut lei de etablerte partiene, og stemte frem Chàvez til en klar valgseier i 1998.

Opposisjonen innser at det ikke finnes en enkelt politiker som kan måle seg med Chàvez i popularitet. Derfor har de forskjellige partiene samlet seg i en plattform kalt Coordinadora Democratica med Enrique Mendoza som leder.

Samlingen er ikke bare en fordel, for det er en uoversiktlig gruppe av alt fra moderate opposisjonelle til den tidligere korrupte presidenten Carlos Andrès Pèrez, som mener Chàvez må fjernes med våpen.

Opposisjonen omtaler Chàvez som udemokratisk og sier han innfører kommunisme.

Det ble lenge hevdet at regjeringen prøvde å sette kjepper i hjulene for underskriftekampanjen, og på andre måter hindre at avstemningen skulle finne sted.

MENS PRESIDENTEN SLÅR på stortrommen mot USA, har opposisjonen lenge skremt befolkningen med at Chàvez vil gjøre landet til et nytt Cuba. Dette har de fått uttelling på fra landets rike mindretall, men de bommer blant de fattige. For blant dem som går til urnene i dag, er det mange som har fått et bedre liv ved at Chàvez har kopiert flere av Castros sosiale suksesser. Før Chàvez fantes det i verdens femte største oljeeksportør ingen planer om å bedre livet for de fattige. Etter kopi av Castro, har Chàvez satt i gang alfabetiseringsprosess med hjelp av cubanske lærere. Tusenvis av fattige på landsbygden har fått tildelt jord og garantier om levering av sine produkter, akkurat slik cubanske bønder har fått det. Med hjelp fra mange tusen cubanske leger har fattige fått gratis helsevesen.

Da det ble klart at folkeavstemningen skulle gjennomføres, var det frykt for voldelige sammenstøt i månedene frem til avstemningen, men det har stort sett godt rolig for seg. Det hindrer derimot ikke at mange frykter Chàvez vil ta militærapparatet i bruk om han skulle tape, mens andre frykter opposisjonen ved et tap vil fortsette med sabotasjer og attentatforsøk.