Av Ørjan Brattetveit

George W. Bush nedverdiget seg ikke til å svare på erkefienden Fidel Castros tilbud om 1586 cubanske leger og 36 tonn medisiner etter orkanen «Katrina». Men arbeidet det cubanske helsevesen la ned i å forberede hjelpearbeidet i USA, ble grunnlaget for at landet nå ser seg i stand til å hjelpe ved naturkatastrofer eller epidemier uansett hvor det skulle være.

— Det er ikke snakk om å hjelpe kun enkelte land, men derimot å samarbeide med hvilket som helst land som måtte lide av en katastrofe. Det være seg naturkatastrofer eller epidemier, sa Fidel Castro. Han gjentok dessuten et tidligere tilbud om å stille leger og helsepersonell i kampen mot HIV/Aids-epidemien i Afrika, hvis verdens rike land finansierer medisinene.

El Comandante legger ikke skjul på at han er skuffet over at USA ikke tok imot hjelp etter «Katrina». - Det gjør vondt å tenke på, kanskje kunne mange som omkom ha blitt reddet, sa Fidel Castro.

Gjennom førti år har langt over 50.000 cubanske leger jobbet gratis i fattige strøk i verdens fattigste land. Det finnes utallige personer som aldri har sett leger fra sitt eget land, men har fått behandling av Castros «hvite hær».

Videre har det kommuniststyrte landet vist svært gode rutiner ved orkaner. For der lederne i USA ikke klarte å forstå hva som var i ferd med å skje før «Katrina», og hvordan dette burde takles når det hadde skjedd, har Cuba et omfattende evakueringsprogram hver gang en orkan nærmer seg. El Comandante flytter nærmest inn i det cubanske meteorologiske institutt dagene før orkanen kommer og følger utviklingen tett. Mens Bush & co. var handlingslammet de første dagene, er det en kjent sak på Cuba at El Comandante i en kolonne på sine tre skuddsikre Mercedeser oppsøker områdene som er orkanherjede og straks tar kontakt med de rammede.

Listen er lang over Cubas internasjonale solidaritet, som den cubanske stat selv kaller det. Det kan nevnes at over 18.000 unge ofre etter Tsjernobyl-tragedien i 1986 har fått, og fortsatt får, gratis behandling på Cuba. 12.000 ungdommer fra, i all hovedsak, Latin-Amerika og Karibia tar for øyeblikket hele medisinutdannelsen i Cuba. Helt gratis. Nylig reiste det første ferdigutdannede kullet tilbake til sine hjemland, der de aldri ville hatt råd til slik utdanning, for å jobbe i områder der behovet for leger er størst.

Men innsatsen det cubanske helsevesen gjør, blir ikke bare mottatt med jubel.

Enkelte legeforeninger har uttalt seg svært kritisk til at cubanske leger kommer og jobber gratis i landene deres.

For tiden pågår et stort utvekslingsprogram mellom Cuba og Venezuela. Mange tusen cubanske helsearbeidere, lærere og idrettstrenere bygger opp Venezuelas helsevesen, utdanningssystem og idrettsforbund, mot at Cuba får billig olje fra Venezuela. Selv om myndighetene og spesielt de fattige i Venezuela ser stor nytte av utvekslingen, er det også motstand mot den cubanske innsatsen.

— Disse cubanske legene er politiske agenter som kommer for å indoktrinere, og ikke for å jobbe som leger, sa den venezuelanske legen Pedro Carvallo til nyhetsbyrået Reuters etter en demonstrasjon mot Castros hvite hær tidligere i år.

Mange av de cubanske legene verden over jobber under ekstremt vanskelige forhold, noe som gjør at det cubanske helsevesen har erfaringer under krisesituasjoner som hadde kommet godt med i USA etter «Katrina». Men Den kalde krigen er ikke over, og Bush' politiske stolthet tilsier at han ikke engang svarer på det cubanske tilbudet. Forhåpentligvis er det ingen politiske hindringer for at menneskeliv kan reddes ved katastrofer andre steder i verden.