Viggo Lepoutre Ravn

I lys av den uvisse skjebnen til den syke Fidel Castro, oppfordret USAs utenriksminister Condoleezza Rice sist torsdag det internasjonale samfunnet til å presse på for demokratiske reformer og flerpartivalg på Cuba.

I frykt for en amerikansk militæraksjon svarte Cuba med å øke alarmberedskapen blant de væpnede styrkene og hæren av by— og landmilitser. Washington avviste på sin side en militæraksjon som en absurd tanke.

Cubanere som ble intervjuet på nasjonalt tv sist fredag sa at de ville kjempe til døden ved en fiendtlig invasjon, mens kommunistpartiets offisielle organ Granma skrev at «vi cubanere er klar til forsvar» av øyen.

Kommunistisk yngleplass

Selv om den militære slagkraften til Cubas hær er vesentlig redusert det siste tiåret, skal man ikke undervurdere dens rolle.

Gjennom årtier har hæren vært styrt av Cubas nå fungerende leder, Raúl Castro. Han overtok midlertidig som president for en uke siden da storebror Fidel Castro måtte gjennom en hasteoperasjon på grunn av blødninger i tarmen.

Hæren har utkjempet kompliserte slag i afrikanske geriljakriger i Algerie, Angola og Etiopia. Den produserer selv en del av Cubas våpenarsenal, henter valuta gjennom turisme og er en yngleplass for nye medlemmer til kommunistpartiet.

Men viktigst av alt er den blinde lojaliteten som eksisterer overfor Fidel og Raúl. Hærens viktige posisjon gjenspeiles ved dens plassering på linje med kommunistpartiet og ministerrådet i det cubanske organisasjonshierarkiet.

Selve militærstyrken består i dag kun av 50.000 mann. Med sovjetisk støtte gjennom 30 år på over 60 millioner norske kroner, var forsvarsapparatet frem til 1990 langt større og bedre rustet til å motstå enhver amerikansk trussel.

Turisme og bilutleie

Men østblokkens kollaps, og den påfølgende politiske krisen, tvang Fidel Castro til å redefinere hærens rolle til å bli en enhet som skulle tjene hele folket. I dag får tusener av unge cubanere militærtrening i hæren. Samtidig får de lønn for å arbeide, primært i landbrukssektoren.

Hæren kontrollerer også en begrenset militærindustri, samt selskapet Gaviota som er en av de tre største turistorganisasjonene på øyen. I tillegg driver hæren et flyselskap, forretningsskjeder og bilutleiefirma. Alt dette er med på å skaffe ekstrainntekter til driften av landet.

Foruten det stramme jerngrepet om Cubas politiske, økonomiske og sosiale organisasjoner, har massemobilisering av cubanere ved flere anledninger vist seg å være et sterkt våpen i Fidel Castros strategi for å fastholde og sikre «revolusjonen».

Dør-til-dør-aksjoner

Det siste påfunnet er en hær av revolusjonstro sosialarbeidere i alderen 16-22 år. Denne generasjonen ble for få år siden klassifisert som en risikofaktor for revolusjonens fortsatte eksistens.

I dag har 10.000 av disse ungdommene avløst de vanlige pumpepasserne ved landets bensinstasjoner for å komme den omfattende korrupsjonen til livs.

Tusener av andre vandrer fra dør til dør for å sikre at det brukes energibesparende lyspærer, strømsparende kinesiske riskokere og at eldgamle strømslukende kjøleskap blir byttet ut.

En tredje gruppe blir utdannet innen regnskap og ser etter tilfeller av svindel i for eksempel byggebransjen. Totalt er dermed om lag 30.000 unge opptatt med å holde liv i revolusjonens mystikk, mens cubanerne venter i konstant spenning på oppdateringer om kommandant Fidel Castros helsetilstand. (Jyllandsposten / Bergens Tidende)

reuters