ØRJAN BRATTETVEIT

Mange cubanere ble overrasket da Castro opplyste i en fjernsynstale for to uker siden at de grønne sedlene til erkefienden ikke lenger skal være gangbar valuta i landet. Innbyggerne fikk to ukers frist på å veksle inn dollar uten avgift.

Fra 8. november må man ut med 10 prosent i avgift for å veksle inn dollar. Euro og andre harde valutaer vil cubanerne og turister fortsatt kunne veksle inn til normal valutakurs.

Bush' tiltak

Under valgkampinnspurtens aller siste dager lovte George W. Bush å presse på for å styrte Fidel Castro. Bush har i løpet av året gjennomført en rekke tiltak for å forverre den cubanske økonomien. Det som har fått verst følger, er at det har blitt mye vanskeligere for eksilcubanere i USA å sende penger til familien i hjemlandet, og, ikke minst, at USA prøver å hindre overføringer av dollar til og fra Cuba på verdensbasis. Nylig ble den sveitsiske bankunionen ilagt en klekkelig bot fra USA for å ha overført store summer dollar til Cuba.

Med Bush-administrasjonens stadig større iver etter å knuse den cubanske økonomien, ser Castro det som en nødvendighet å kvitte seg med dollaren av hensyn til rikets sikkerhet. Å handle internasjonalt med euro, gir cubanerne trygghet og større frihet. Skrekkscenarioet var at Cuba skulle sitte på dollar ingen internasjonale banker ville tore å ta imot av frykt for sanksjoner fra verdenspolitiet i Washington.

For vel ti år siden var det forbudt for cubanere å ha dollar, det kunne føre til fengselsstraff. Likevel sirkulerte de grønne sedlene på en voksende svartebørs. Med Sovjets fall og under USAs stadige innstramninger av blokaden kollapset den cubanske økonomien. Noe måtte gjøres. Cuba innførte dollar som en del av landets økonomi. Lønn og en del varer og tjenester skulle fortsatt domineres av cubansk pesos. Mens turistindustrien og en rekke butikker skulle kun akseptere dollar og den nye pesos convertibles, en spesial valuta innført for å dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel av dollar. Pesos convertibles har på Cuba samme verdi som dollar, og fra mandag blir denne enerådig på markedet for hard valuta.

Dollaren hjalp

Kombinasjonen dollar og økende turisme førte til at den skadeskutte cubanske økonomien igjen begynte å bedre seg på midten av 1990-tallet. Eksilcubanerne begynte å sende penger til familie i hjemlandet. Dette ble blant de aller viktigste inntektskildene til Cuba. Økonomer hevder det enkelt år kom 800 millioner dollar til landet på denne måten. Dollar dominerte mer og mer samfunnet. Slik sett er symbolverdien stor for Castro når sedler med Ernesto Che Guevara og andre revolusjonshelter overtar rollen til dollar i landet.

Reaksjonene på dollarkuttet har vært mange. De fleste økonomer mener det vil ha en positiv effekt på cubansk økonomi på kort sikt. Staten har trolig fått vekslet inn opp imot 300 millioner dollar. Noe som kommer godt med i et år med mindre dollar fra eksilmiljøene, høye oljepriser og med en intern energikrise. Men få er optimister på lengre sikt.

— Dette kan det ikke være økonomer som står bak. Dette er politisk motivert, mener redaktør av britiske The Economist, Gideon Lichfield. Han mener også det at dette skjer på så kort varsel, vil føre til usikkerhet i markedet.

Hovedmotivet tror Lichfield er at Castro vil ha større kontroll over økonomien.