— Ingen saker utløser så sterke følelser, så harde motsetninger og så mye hat som Midtøsten-konflikten, med Israels manglende evne til å leve i fred med sine naboer og okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Min bønn er, som i 1978, iverksettelse av FN-resolusjon 242 om tilbaketrekning fra de okkuperte områdene og Israels rett til å leve i fred, sa Carter på sin internasjonale pressekonferanse i Oslo mandag.

Carter var president i USA da Menachem Begin og Anwar Sadat fikk Nobels fredspris på grunn av Camp David-avtalen i 1978. To år etter tapte han knepent for Ronald Reagan, på årsdagen for gisselkrisen i den amerikanske ambassaden i Teheran.

Han konstaterer at tilliten som ble bygd opp fra Camp David og fram til Oslo-avtalene i 1993 nå er fullstendig fraværende, og at verken republikanske eller demokratiske presidenter i hans eget land har klart å holde fredsprosessen i live.

Opplagt 78-åring

Det var en opplagt Carter (78) som møtte pressen i Nobelinstituttet, der journalister fra en rekke land var til stede. Med i følget var kona Rosalynn, flere familiemedlemmer og medarbeidere ved Carter-senteret.

Carter fikk nok en gang sjansen til å gjøre rede for sitt syn på Irak-krisen. Han støtter USAs framgangsmåte ved å få mandat fra FN, og tror ikke at noen fornuftige ledere i USA ønsker krig for enhver pris.

— Hvis Irak går med på FN-vilkårene, ser jeg ingen grunn til konflikt. Så langt ser det ut til at Irak retter seg etter FNs krav, men dette vet vi ennå ikke sikkert. Inspektørene må få fortsette sitt arbeid, og alle masseødeleggelsesvåpen må fjernes. Hvis ikke vil det bli krig, sier årets fredsprisvinner. Han avviser kategorisk at USA skulle hisse til krig mot Irak for å vinne større kontroll over oljeressursene i regionen.

Innsats på grasrota

Carter ser sin innsats gjennom Carter-senteret de siste 20 årene som hovedårsaken til at han får Fredsprisen. Han framhever innsatsen som er gjort på grasrota for å bekjempe sykdommer i flere av verdens fattigste og mest isolerte områder.

— Fredsprisen er svært velkommen. Den vil hjelpe oss til å kunne få mer penger til stiftelsen, sa han og viste til at senterets arbeid i Afrika sjelden når fram til de store overskriftene.

Ved pressekonferansens åpning passet Carter på å profilere seg som den norgesvennen han er. Skamroser Norge

— Jeg er kommet til at dette er mitt sjette besøk i Norge, sa Carter. Han sa det nok også ville blitt besøk i hans presidentperiode hvis ikke visepresidenten, norskættede Walter Mondale, alltid sørget for at det var han som fikk dra på besøk til Skandinavia.

Og han fulgte opp med uhemmet skryt av Norges innsats som fredsskaper.

— I de 20 årene vi har drevet Carter-senteret er det ingen land som har stått oss nærmere enn Norge, som er vår fremste støttespiller. Det er ikke tilfeldig at Midtøsten-avtalen i 1993 ble forhandlet fram i Oslo. Og vi har stått i nær kontakt med norske ledere i praktisk samarbeid for fred og forbedringer i Sudan, sa han.

(NTB)

I nærvær av kona Rosalynn undertegnet nobelprisvinneren Jimmy Carter gjesteboka i Nobelinstituttet mandag.
FOTO: SCANPIX