Hjemme hos Elisabeth Løvaas i Fyllingsdalen er det mye liv for tiden — hundeliv for å være helt nøyaktig. Newfoundlandshunden Cajsa er omsorgsfull mor for sine 11 viltre valpekrabater, selv om fødselen ikke gikk helt problemfritt:

— To valper insisterte på å bli født samtidig. Dermed kilte de seg fast. Veterinæren måtte ta de andre ved keisersnitt. Alle valpene overlevde og var i fin form, forteller Elisabeth.

Flaskeunger

— Cajsa har ikke mange nok patter til alle. Derfor måtte jeg trå til med å gi valpene melk. Valper tåler ikke kumelk, og jeg måtte lage en blanding av tørrpulver av geitemelk og vann. Det ble et svare styr. De første tre ukene måtte jeg seks ganger daglig lage 11 flasker geitemelk. Hvert døgn ble det 66 melkeflasker! forteller valpeeieren.

Store og fine

— Det tar på å være valpemor. Cajsa spiser fem ganger så mye som hun pleier. Likevel har hun tatt av. Ifølge Norsk Kennel Klubbs bok om hundeavl, får newfoundlandshunder gjennomsnittlig 6,3 valper i hvert kull. Men valpene i Fyllingsdalen er store og sterke til tross for at kullet er så stort. Selv de minste er større enn normalt for valper av denne rasen, forteller Elisabeth.

— Får valpene en naturlig og god mental utvikling når de er så mange?

— Ja, faktisk bedre enn om de var få. I og med at jeg har måttet være så aktivt med i fôringsprosessen, har de fått mye god preging på mennesker. Det er bra for hunder, sier Elisabeth.

Om tre uker skal valpene leveres til sine nye eiere. Oppdretter Elisabeth som har hatt hunder i 34 år, skal beholde en av valpene. De øvrige - bortsett fra en - er allerede bortbestilt.

KOS: Elisabeth Løvaas koser med en av valpene.

ODD MEHUS (foto)

MYLDER: Det er et yrende, kravlende liv i valpekassen. ODD MEHUS (foto)