I det diplomatiske spillet før invasjonen i Irak skulle etterretningsrapportene om Irak være USAs store og avgjørende trumf.

De ble tillagt så stor betydning at ingen ringere enn utenriksminister Colin Powell selv dro til New York for å legge trumfen på Sikkerhetsrådets runde bord. Verken utvalgte detaljer eller utenriksministerens fem kvarter lange innlegg hadde imidlertid den ønskede virkning.

Kritikere hevdet at rapportene var tynne og utenriksministeren virket ikke overbevisende. Hos mange hadde Colin Powell til og med etterlatt et inntrykk av at han ikke selv følte seg helt sikker på at rapportene var korrekte.

Bare kunstgjødsel

Nå har den amerikanske etterretningstjenesten CIA innledet en undersøkelse som skal fastslå om spioner og analytikere var rimelig presise i sin bedømmelse av Saddam Husseins regime og Iraks arsenal av kjemiske og biologiske våpen.

George W. Bush, Donald Rumsfeld, Dick Cheney og Paul Wolfowitz understøttet fremfor alt sine krav om en militær aksjon mot Irak med påstander om at landets masseødeleggelsesvåpen utgjorde en trussel mot den vestlige verden, og at regimet i Bagdad hadde kontakt med al Qaida.

Mer enn en måned etter regimets fall er det ikke funnet så mye som en enkelt granat med kjemiske eller biologiske våpen. Et par mistenkelige funn har etter nærmere undersøkelse vist seg å være verre enn kunstgjødsel eller insektgift.

Det er funnet to lastebiler som har et utstyr som ganske nøye svarer til beskrivelsen av de mobile våpenlaboratorier, som var et av hovedpunktene i Colin Powells redegjørelse. Intet tyder likevel på at laboratoriene har vært brukt.

Forsvarsminister Rumsfeld fastholder at Irak hadde de ulovlige våpnene, men at landet etter 12 år var blitt en mester i å gjemme dem. Derfor kan det gå måneder eller år før de finnes, men funnet vil de bli, lyder påstanden fra Pentagon.

Spionrapporter evalueres

Den slags forsikringer har ikke vært nok til å berolige etterretningsutvalget i Representantenes hus. I forrige uke uttrykte utvalget sin bekymring over at det ennå ikke har lykkes å finne masseødeleggelsesvåpen.

CIA-sjefen er samtidig blitt bedt om å ta spionrapportene som ble brukt av regjeringen før krigen opp til ny gjennomgang. Utvalget understreker sakens alvor med en anmodning om å få en foreløpig redegjørelse senest 1. juli.

Ifølge New York Times har CIA allerede innledet en høyst usedvanlig undersøkelse, som skal sammenlikne spionrapportene før krigen med de opplysninger som nå kan innsamles i Irak gjennom lesning av arkiver og avhøring av regimets toppfolk.

Fire pensjonerte CIA-folk har allerede avlevert en foreløpig rapport på 100 sider, som tar fatt på CIAs eget materiale og rapporter fra andre etterretningsorganer, som er samlet under det nasjonale etterretningsrådet eller NIC.

Undersøkelsen er et resultat av en lang strid mellom forsvarsdepartementet og CIA, og kimen ble lagt allerede i oktober i fjor, mens USA stadig forsikret at man strebet etter en diplomatisk og politisk løsning på krisen.

Etterretningssvindel?

Forsvarsminister Rumsfeld hadde hyppig satt spørsmålstegn ved etterretningsrapporter om Irak, og kritiserte CIA for å være altfor tilbakeholden når det gjaldt det ulovlige våpenprogrammet og forbindelsen til terrorgrupper.

På den bakgrunn var det naturlig for Rumsfeld å forlange en undersøkelse, som skulle fastslå hvor godt etterretningsrapportene svarte til den virkelighet som man fant etter å ha avsatt regimet i Bagdad med makt.

Det er fortsatt undersøkelsens mål, men de manglende resultater i jakten på masseødeleggelsesvåpen betyr at det er snudd opp ned på faktorenes orden. Det er ikke lenger spørsmålet om etterretningsekspertene var for forsiktige, men i stedet om deres arbeid fikk en urimelig politisk dreining.

Den demokratiske nestformannen i etterretningsutvalget, Jane Harman, hevder at det er rimelig å be om en undersøkelse, fordi det er blitt stilt en rekke spørsmål og fordi det til nå ikke er funnet kompromitterende materiale i Irak.

— Det vil kanskje vise seg å være alle tiders største etterretningssvindel. Jeg tviler på det, men vi er nød til å stille spørsmålet.

- Konservative ideologer

Undersøkelsen kommer på et tidspunkt hvor den interne striden mellom CIA og forsvarsdepartementet er på vei mot nye høyder. Etterretningstjenesten er fortsatt fnysende sint over at Pentagon før krigen opprettet sin egen spesialgruppe, fordi man ikke var tilfreds med ekspertenes analyser.

Vreden har bl.a. utløst beskyldninger om at Pentagon ikke brukte etterretningsfolk, men derimot konservative ideologer som var parat til å levere «politisk korrekte» analyser.

De første resultatene av den interne undersøkelsen skal bekrefte at etterretningsfolkene i CIA ble satt under press for å støtte forutfattede meninger om Irak.

Den demokratiske senatoren, John Rockefeller, erklærer seg alt annet enn imponert over CIAs skjønn over Iraks masseødeleggelsesvåpen. Han forlanger dessuten en undersøkelse av hvordan det kunne gå til at regjeringen fremsatte påstander om at Irak hadde forsøkt å kjøpe uran i Niger, til tross for at CIA mistenkte dokumentene for å være forfalsket.

Visste egentlig lite

Det internasjonale atombyrået i Wien behøvde bare et par dager for å fastslå at det var tale om primitive forfalskninger, hvilket satte spørsmålstegn ved CIAs profesjonalisme og Colin Powells troverdighet.

I forsvarsdepartementet fastholdes det at undersøkelsen ikke er noe forsøk på å få gjort opp gamle, interne regnskaper. Minister Rumsfeld vil bare gjerne se hvor spionene hadde rett og hvor de ikke hadde rett.

Det fremheves samtidig at undersøkelsen ikke kan ses som tegn på at USA har oppgitt å finne de fryktete våpen. Det blir bare en lang og vanskelig prosess.

Selv uten en undersøkelse har flere etterretningsfolk konkludert at verken CIA eller Pentagon visste så mye om Iraks våpenprogram og om kontakten til terrorgrupper - som de lot utenriksminister Colin Powell gi inntrykk av under det dramatiske møtet som allerede er sikret en plass i FNs historie.