LARS FROM

KLAUS DOHM

Shanghai, Kina

De skal huse 447 store luksusleiligheter i millionklassen og om få måneder stå klar til innflytting.

Den ufaglærte maleren Liu Jinlang (38) er en av de mange arbeiderne på plassen, som via hardt arbeid forsøker å skape en bedre fremtid for seg selv og sin familie. Han har sammen med millioner av andre kinesere søkt til millionbyen Shanghai for å få sin del av det økonomiske mirakelet i millionbyen.

Liten plass, godt humør

Byggeplassen i bydelen Gubei er langt fra den eneste i sitt slag. For overalt i Shanghai bygges det. Og kun himmelen synes å sette grenser for hvor stort og hvor høyt det kan bygges.

Den store byggeplassen er bildet på det moderne Kina, der økonomien går rett til værs. Og arbeideren Liu Jinlang bildet på de fremtidsdrømmer som hundretusener av kinesere deler.

— Jeg vil tjene flere penger så ungene mine kan få en god utdannelse. De skal ha bedre levevilkår enn jeg har hatt, og kunne forsørge meg godt når jeg blir gammel, forklarer Liu Jinlang.

Den lille, arbeidsomme mannen fra Henan-provinsen 870 kilometer fra Shanghai bor sammen med knapt 2000 andre arbeidere i noen midlertidige brakker som er plassert midt mellom de nye skyskraperne.

Inne i brakkene, godt gjemt under bambusstillaser, er det ikke særlig mye lys. Men luften har en eim av nybyggerstemning i form av svette menn, en lett duft av alkohol, tobakk og masse godt humør.

Mennene bor 8-10 sammen i små rom på størrelse med et mindre norsk barneværelse, og tjener både som soverom, oppholdsrom, spisestue og primitivt vaskerom. Hver mann har sin egen køye, mens klær, vaskebaljer og brukt service enten henger oppe i taket på en klessnor eller ligger spredt rundt på de uoppredde sengene mellom sikkerhetshjelmer, dyner og puter.

Økt klasseskille

På en av sengene ligger et lite speil med en kraftig, rød ramme, mens et mikroskopisk tv står og flimrer i den ene enden av lokalet. Utenfor sitter en av arbeiderne med et murerspann foran seg, mens han barberer seg for å bli klar til en tur på byen. Noen er fortsatt på jobb, andre har penklærne på.

Til tross for en kummerlig tilværelse, er det ingen tvil om at mennene har det hyggelig seg imellom. Og jevnlig drar de inn og ser på livet i denne millionbyen som er så milevidt fra den virkeligheten de selv kommer fra i tusenvis av små landsbyer rundt i Kina.

Det er også langt fra arbeidernes boligvilkår på byggeplassen til de luksuriøse leilighetene som skyskraperne her i Gubei ender med å bli.

Hver leilighet blir på mer enn 200 kvadratmeter og koster mellom fire og seks millioner kroner. Av kompleksets 447 leiligheter er omkring 300 allerede solgt.

Zheijiang Zhongda Construction Group, som bygger husene for en privat investor, er det åttende største av de firmaene som i øyeblikket opererer innenfor byggebransjen i Shanghai. Det har over 30.000 ansatte og er involvert i 108 liknende prosjekter i byen, som huser 20 millioner innbyggere. I alt opererer over 2000 byggefirmaer i Shanghai i øyeblikket.

Selv om Kina er et kommunistisk land, blir prisene på leilighetene fastsatt på vanlige markedsøkonomiske vilkår. Etterspørselen bestemmer prisen.

To prøveleiligheter er gjort klar til visning. Her er det massive gulv av hardt tre over alt. Tre bad i marmor og spanske klinkerfliser. Kjøkken i luksusklassen, importert fra Tyskland. Naturligvis er det også gjort klar til at tjenestepiken kan ha sitt eget lille rom med toalett. Aircondition er en selvfølge.

Noen kjøpere er utlendinger, andre rike kinesere. Dermed er det store boligkomplekset i Gubei også bildet på at forskjellen mellom rik og fattig i det kommunistiske Kina også blir større.

1 overtidstime: 4 kroner

Liu Jinlang er en av dem som aldri selv får råd til å bo i en slik leilighet. Som bygningsarbeider tjener han 1200-1300 kroner om måneden ved å jobbe 10 timer om dagen 25-26 dager om måneden. Han kan ta fri i helgene, men gjør det sjelden.

— Jeg er normalt vekke fra familien i tre måneder av gangen. Men jeg savner den egentlig ikke, forteller Liu Jinlang.

En normal arbeidsdag på byggeplassen begynner klokken seks om morgenen. Klokken 11 er det halvannen times lunsjpause, deretter jobbes det til kl. 18. De ivrigste fortsetter til klokken 22. En overtidstime blir betalt med vel fire kroner.

Liu Jinlang kan bo gratis i brakkene, men han må betale for maten. I gjennomsnitt bruker en arbeider omkring ti kroner om dagen på mat. Et pent beløp den lave timelønnen tatt i betraktning.

Drømmer om luksus

Liu Jinlang risikerer å bli idømt bøter hvis han overtrer byggeplassens regler. Det koster 80 kroner i bøter hvis han røyker på plassen. Et slagsmål blir taksert til 400 kroner. Og skader han en annen arbeider alvorlig i et slagsmål, koster forseelsen ikke mindre ned 8000 kroner i tillegg til offerets sykehusregning. En slik bot svarer nesten til en årslønn.

Også Liu Jinlang drømmer om at få et liv i luksus - men først og fremst på sine barns vegne. I hans hjemby, der det bor 800 mennesker, har han et fjernsyn men ingen bil og absolutt ingen mobiltelefon.

— Jeg håper at mine barn får drømmene om bil, hus og luksusgode oppfylt, og at de kommer til å leve som folk gjør i Shanghai, forklarer han.

DYR SKYLINE: Enorme skyskrapere skyter opp over alt i Shanghai, og byen med 20 millioner innbyggere opplever en økonomisk boom. Den kvinnelige bygningsarbeideren har 60 etasjer under seg i den halvferdige bygningen, som skal bli luksusleiligheter solgt for 4-6 millioner kroner stykket.<br/>Foto: NIELS HOUGAARD