HEIDI AMSINCK

London

Alle seter er fylt, og en kø av stående tilskuere har samlet seg i midtgangen. Byens beste show, en stand-up komedie proppet med bitende politisk satire er i ferd med å begynne.

Er vi på ett av West Ends teatre? Eller i en komediekjeller i Soho?

Nei — stedet er Underhuset, og showet er «Prime Minister's Questions», statsministerens ukentlige spørretime.

Tony Blair reiser seg, og de flere hundre politikere kvitterer med høyrøstete tilrop: Den neste halve timen blir ikke kjedelig.

The bad guy

Statsministeren vet ikke på forhånd hva han blir spurt om, men må stole på sin kunnskap og frem for alt sin evne til å være kjapp og vittig i replikken.

Etter et par spørsmål fra de billige rekker som oppvarming, er det den konservative lederen Michael Howard som får ordet.

Ordduellen mellom Blair og hans politiske motstander er høydepunktet i spørretimen, og noe man ser frem til i Underhuset. Da Howard reiste seg, lyder det et «sssss» fra Labours rekker - det tradisjonelle svar fra publikum når den onde hovedperson kommer på scenen ved britiske julekomedier.

«Vil statsministerens være så vennlig å lese opp fra sitt eget valgprogram?» spør Michael Howard.

Skrallende latter fra den konservative siden av salen.

Drepende smil

Howard setter seg, og Tony Blair kommer seg kjapt på beina i et tilsynelatende desperat forsøk på å skjære den konservative lederen av før han kommer frem til poenget:

— Nei, nei. Labour er absolutt ikke i ferd med å øke de studentgebyrene på landets universiteter som partiet før valget i 1997 lovet ikke å øke. Det er snakk om en helt ny type gebyrer, så løftet er ikke brutt, prøver Blair, med en retorikk som ville gjøre en spindoktor stolt.

Dessverre er det for sent. Howard har et drepende smil om munnen når han reiser seg igjen.

— Jeg har tilfeldigvis en kopi av valgprogrammet her.

Buldrende latter fra de konservative rekker.

— Vi vil ikke introdusere ekstra gebyrer for universitetsstudenter, siterer skolemester Howard, som uskyldig spør statsministeren om det var det motsatte som skulle ha stått i programmet.

Mer skrallende latter.

Men Blair er velopplagt i dag.

Faller nesten av setene

— Det systemet vi foreslår, er mer rettferdig enn det vi har nå, sier han sint og punkterer luften med pekefingeren.

Det blir snakket som utålmodige voksne snakker til barn. Argumentenes gis med teskje og staves med store bokstaver.

— Hva er så hans politikk? spør Blair og sparker ballen over i Howards leir.

Nå er det Labour-medlemmenes tur til å le så de holder på å falle av de tykke polstrete grønne skinnbenkene.

— Begge våre partier hadde den samme politikken ved valget. Vi har ikke tenkt å bryte våre løfter, sier Howard, men debatten er i ferd med å gli ut av hendene på ham. Blair har luktet blod og beskylder kjapt De Konservative for ikke å ha noen politikk på universitetsområdet og tråkker dermed på en øm tå.

— Er ikke denne opposisjonen bare den verste, mest latterlige, vi noensinne har hatt? spør Blair.

Labour-folket skriker av latter igjen og slår seg på lårene.

Får reprimande

— Men er det ikke klart at universitetene faktisk vil få færre penger å rutte med? forsøker Howard seg.

Som et varmesøkende missil kommer Blair igjen:

— Dette er en mye bedre ordning for studentene. Jeg ville ha trodd at selv han kunne forstå det.

AU. Nå er Howard sint.

— Statsministeren forsøker å mobbe sine egne partifeller til å bryte sine valgløfter, roper Howard, som beskriver Blairs plan som «det rene makkverk».

Dessverre kan man på nåværende tidspunkt nesten ikke høre hva han sier. Tilropende er så overdøvende at Howard må ha hjelp av den skotske ordstyreren Michael Martin:

— Order! Order! La lederen av Opposisjonen tale! lyder det formanende fra Martins «dommerstol» midt i salen.

Han langer også ut etter et bestemt Labour-medlem, som fortsetter å rope igjen og igjen at Howard (i en pen oversettelse) ikke er ved sine fulle fem.

— Gentlemannen må ikke rope på tvers av gulvet, sier ordstyreren.

Hvorfor akkurat det medlemmet fikk en reprimande er problematisk å forstå. Hele salen roper jo på tvers over gulvet.

Det blir Blair som får det siste ord. Statsministeren sier at innføringen av høyere universitetsgebyrer er et nødvendig inngrep De Konservative ikke har alternativer til. Opposisjonen er dermed satt på en troverdighetstest.

— Og han har akkurat dumpet, tordner Blair mot Howard.

Denne gangen ender kampen 1-0 til statsministeren.

Etter et par ekstra spørsmål fra salen - en av spørsmålsstillerne blir ledd ut da han snubler i sine egne ord - er forestillingen slutt, og størsteparten av medlemmene, inklusive Tony Blair og Michael Howard strømmer ut.

Samme show, samme tidspunkt, neste uke.

GROVKORNET POLITIKK: En spørretime i Underhuset er en grovkornet seanse. Folk reiser seg opp for å få ordet, vifter med sine papirer, peker og roper av full hals. Denne uken fikk Tony Blair kjørt seg på spørsmålet om studentgebyrer.<br/> FOTO: AP