I går fødte enda en kvinne et barn i Lagos' Ajengunle-slum. I dag forlater enda en ung mann sin lutfattige landsby nordøst i Brasil for å følge resten av familien til en av Rio de Janeiro eller São Paulos favelaer. Og i morgen blir enda en kinesisk bonde oppslukt av østkystens betong og neon.

I seg selv små, ubetydelige hverdagsbegivenheter. Men kanskje utgjør nettopp en av dem et historisk vendepunkt i klasse med den industrielle revolusjon:

For første gang i verdenshistorien vil jordens urbane befolkning overgå den landlige. Ifølge en fersk FN-rapport skjer skiftet i 2008. Da vil antall byboere runde 3,3 milliarder mennesker. Risikoen ved uhemmet byvekst kan sammenfattes i ett ord: Slum.

Rapporten The State of World Population 2007: Unleashing the Potential of Urban Growth spår en dobling av befolkningstallet i asiatiske og afrikanske byer i løpet av 23 år. Dette tilsvarer en vekst på 1,7 milliarder mennesker. Veksten er større enn USA og Kinas innbyggertall til sammen. På verdensplan vokser byene akkurat nå med én million mennesker — i uken.

I 2030 vil bybefolkningen utgjøre 60 prosent av den totale befolkning: fem milliarder. Megabyene (over 10 millioner mennesker) vil vokse, men flertallet vil bo i byer med 500.000 eller færre innbyggere.

Flesteparten av de nye storurbane områdene ligger i utviklingslandene. Disse vil bli utformet av fattige mennesker. I stedet for byer av stål, lys og glass kommer de til å leve i soner konstruert av rå murstein, strå, returplast, sementblokker og kassert tre. Omgitt av forurensing, ekskrementer og forfall. Som forfatter Mike Davis skriver i boken «Planet of Slums» fra 2006:

«Beboere i postmoderne slumbyer kan godt se tilbake med misunnelse på ruinene av Catal Hüyüks robuste mudderhytter i Anatolia, bygget for 9000 år siden som det første eksempel på byliv.»

Ifølge Thoraya Ahmed Obaid, leder av FNs Befolkningsfond, UNFPA, er byveksten ikke nødvendigvis negativ. Ingen industriell nasjon har oppnådd utvikling uten urbanisering. Og den stigende urbaniseringen bærer i seg selv potensial til fortsatt global vekst. Men skal man utnytte dette potensialet må det tenkes nytt. Tenkningen omkring hvordan takle flukten fra land til by må revolusjoneres. I stedet for å unngå migrasjon til byene bør regjeringene godta flyttestrømmen som et uunngåelig faktum. Dessuten bør de handle deretter. Det bør legges vekt på bygging av boliger samt sikring av sanitære forhold og utdanning. Ellers blir resultatet bare mer trøstesløs slum. Mer fattigdom, arbeidsløshet, vold og diskriminering.

Dette samsvarer også med advarslene fra Verdensbanken i slutten av 1990-årene. Da pekte man ut urban fattigdom som dette århundres «viktigste og politisk mest eksplosive problem».

— Slaget om å nå målet om en halvering av den ekstreme fattigdommen i 2015, vinnes eller tapes i u-landenes byer, sier Thoraya Ahmed Obaid i FNs Befolkningsfond, UNFPA.

Les også i BTs papirutgave i dag: Revolusjon i Brasils favelaer

(Bergens Tidende, søndag 8. juli 2007)

ERLEND AAS, SCANPIX