FRANK M. ROSSAVIK

JUHA ROININEN (foto)

I dag starter konferansen «Kvinner som motorer for økonomisk vekst i den arabiske verden» i Europaparlamentet.

Størstedelen av de over 200 deltakerne i Brussel er muslimske forretningskvinner, de fleste fra arabiske land, men mange også fra Europa. EU-institusjonene bidrar med penger og fornemme støttetalere.

Fokus er ikke kun økonomisk, men også at kvinner på denne arenaen bidrar til å forebygge de kulturelle konfliktene vi har sett tydelig de siste årene.

Fikk ikke jobb

En av dem som har markert seg, er Azam Ghorashi (46), gründer av og daglig leder for kontormøbelbutikken Shiraz i Dordrecht.

Som iraner er Ghorashi strengt tatt ikke araber. Islam vedkjenner hun seg til nød, men bare «kulturelt». Hun har ingen gudstro.

Men slike nyanser interesserer få seg for, kanskje særlig i Nederland der det etter drapet på Theo van Gogh i fjor fortsatt gnistrer mellom hvite nederlendere og alle med en annen hudfarge.

— Det er ille. Marokkanere, tyrkere og andre har få sjanser til å få jobb. De strykes fra søkerlistene bare ved å ha utenlandsk klingende navn, sier Ghorashi.

Hun opplevde det samme da hun selv kom til Nederland for 20 år siden. Som utdannet tanntekniker, og med noen års erfaring fra et opphold i London, fikk hun ikke jobb i Nederland.

Ble regnskapsfører

— Som farget utlending og «muslim» ble jeg sett på med skepsis. I Storbritannia var det vanlig at slike som meg søkte og fikk jobber. Men i Nederland var det nedverdigende for meg å se folks reaksjoner, sier Azam Ghorashi.

Å være kvinne, opplevde hun også som ulempe. «Kvinnens plass er i hjemmet»-konseptet sto langt sterkere i Nederland på 1980-tallet enn i det Iran hun forlot som 18-åring nesten ti år tidligere.

Ghorashi gjøv løs på ny utdanning, samtidig med at hun giftet seg - for øvrig med nederlandsk mann - og fikk to barn. Da hun var ferdig regnskapsfører og hadde lært nederlandsk, prøvde hun seg igjen. Men - nei. Denne gangen ble også alderen, 35 år, brukt mot henne.

— Da ble jeg forbannet. Men jeg har alltid vært kamplysten, så i 1994 startet jeg egen forretning; kjøp og salg av brukte møbler. Gradvis bygget jeg opp en kundekrets. Jeg har alltid jobbet hardt, vært positiv og lagt vekt på å lytte nøye til hva kundene vil ha, sier Azam Ghorashi.

Startet butikk

Enmannsbutikken har vokst. I dag holder Shiraz til i et nytt bygg utenfor Dordrecht, har ca. seks millioner kroner i årlig omsetning, fire heltidsansatte og noen på prosjektbasis. To av de fire er innvandrere - sjefen driver moderat kvotering.

I 2003 ble Azam Ghorashi kåret til «Årets svarte forretningskvinne» i Nederland av en europeisk organisasjon som arbeider for å stimulere kvinner til å skape sine egne jobber.

— Det er virkelig en god løsning. Hvis folk ikke vil ansette deg, start din egen bedrift og ansett dem i stedet!

Hjelper andre

Azam Ghorashi kjenner til flere andre innvandrerkvinner som også har startet «business». Hun er ikke aktiv i politikk eller organisasjonsliv. Alle ledere av små bedrifter vet at den slags får man ikke tid til. Men føler hun at hun likevel hjelper andre innvandrere?

— Jeg håper det. Jeg stiller opp i mediene når jeg kan for å inspirere folk til å være positive, ikke la seg knekke - og ta sjansen på å skape sin egen arbeidsplass.

— Jeg vil også gjøre vårt nærvær naturlig for europeerne. At arabere og andre kommer til Europa i vår tid er like naturlig som at europeerne dro ut til Amerika og Australia for 100-200 år siden, sier Azam Ghorashi.

<b>FORRETNINGSKVINNE:</b> Folks fordommer tok ikke knekken på iranske Azam Ghorashi. Løsningen ble å starte egen bedrift. I dag er hun velkjent forretningskvinne i Dordrecht.