Generelt mener amerikanske medier at talen viser en Bush som er mer realistisk og forsiktig enn framfusende etter et år med alvorlige tilbakeslag og jevnt synkende oppslutning.

«Han virket mer forsiktig enn triumferende, mer realistisk enn grandios,» skriver Washington Post i sin lederkommentar. Avisa peker på at de enorme skattekuttene, en dyr helsereform og den kostbare okkupasjonen av Irak begrenser presidentens valgmuligheter.

De fleste amerikanske kommentatorene var mest opptatt av Bushs appell om en drastisk reduksjon av USAs «sykelige avhengighet» av olje fra Midtøsten.

– Den beste måten å bryte denne avhengigheten på er gjennom teknologi. Vi vil investere mer i kullkraftverk med nullutslipp, revolusjonerende sol— og vindkraft og ren, trygg kjernekraft, sa presidenten. Han vil redusere importen av olje fra Midtøsten med 75 prosent innen 2025.

Ingenting nytt

– Det er ingenting nytt her. Vi har hørt lignende appeller fra USA før, men det er ikke realistisk fordi framtiden for energi er i Midtøsten, sier en oljemann fra Kuwait, Kamel al-Harami. 60 prosent av verdens kjente oljereserver befinner seg i Midtøsten, først og fremst golfstatene og Saudi-Arabia.

New York Times mener at tilnærmingen langt fra holder mål, og at USAs framtidige sikkerhet er avhengig av om amerikanerne kan kontrollere sin enorme appetitt på olje, gass og kull.

President Bushs utfordrer ved siste valg, den demokratiske senator John Kerry, var heller ikke imponert.

– Det er Bush-administrasjonen og Washingtons republikanere som er avhengige av olje. Det er denne administrasjonen som nekter å gjøre noe med avhengigheten som undergraver vår økonomi og truer vår sikkerhet, sa Kerry.

Reaksjoner i Midtøsten

Både i Iran og blant palestinerne var reaksjonene mot Bushs tale negative og aggressive.

– Du som støtter det sionistiske marionettregimet, du som støtter ødeleggelsene av palestinske hjem, du har ingen rett til å snakke om menneskerettigheter, sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad.

Bush langet i talen ut mot Irans religiøse ledere som han hevdet holder sitt eget folk som gisler, og han gjorde det klart at verden ikke må tillate Iran å skaffe seg atomvåpen

Også den ytterliggående palestinske organisasjonen Hamas, som vant det palestinske valget i forrige uke, avviser Bushs krav om at Hamas må legge ned våpnene og anerkjenne Israels rett til å eksistere.

– Dette er den samme gamle amerikanske politikken som viser USAs støtte til Israel og utpressingen som bedrives mot det palestinske folket, sa Hamas-talsmann Mushir al-Masri.

Ingen endring i Irak

Bush utelukket en rask tilbaketrekking av amerikanske soldater fra Irak, og det provoserte blant annet demokratiske representanter i Kongressen.

– Jeg håpet å få høre litt realisme, men i stedet fikk vi høre mer av samme retorikk. Irak fortsetter å være en enorm katastrofe, og presidenten har ingen plan for å få våre styrker ut, sa representanten Jose Serrano fra New York.

Flere nye meningsmålinger viser at støtten til Bushs Irak-politikk fortsetter å svekkes, og et flertall mener at presidenten bevisst feilinformerte befolkningen til å tro at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen foran krigens begynnelse i mars 2003.

Det er også et økende antall som tror at amerikanske soldater vil bli i Irak i mer enn tre år. 33 prosent mente det i januar, ifølge en Gallup-måling, mot 29 prosent i desember.

Konservative kommentatorer var fornøyd med at Bush forsvarte innsatsen i krigen mot terror, blant annet elektronisk avlytting uten rettslig godkjenning. Men Los Angeles Times kaller forsvaret av avlyttingen den mest kyniske delen av talen, og flere demokratiske senatorer nektet å reise seg for å klappe da Bush forsvarte avlyttingen.