Det siste tiåret har USA stått fremst i en internasjonal kamp mot pengevasking, blant annet rettet mot stater som er paradis for pengeplasseringer som ikke tåler dagens lys.

Allianse Den amerikanske loven krever at bankene må rapportere alle kontantplasseringer over 10.000 dollar og melde alle mistenkelige transaksjoner. Loven er nå under vurdering i det amerikanske finansdepartementet, som mener den strenge overvåkingen koster samfunnet uforholdsmessig dyrt.

Finansdepartementet stiller også spørsmålstegn ved om pengene regjeringen bruker hvert år i kampen mot hvitvasking, om lag 6,5 milliarder kroner, er vel anvendte penger, skriver Financial Times.

Bush-administrasjonen presses av en gruppe løst allierte bankinteresser og forsvarere av privatlivets fred og borgernes frihet. Den samme konstellasjonen bidro i fjor til å stanse en lov som ville gjøre det nødvendig for bankene å kjenne identiteten til alle kunder og kontoinnehavere.

Trekker seg I mai trakk Bush-administarsjonen delvis støtten til en aksjonsplan i regi av Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) mot hemmelighold i skatteparadis. OECD opprettet Aksjonsgruppen for finanstransaksjoner (FATF) i 1989 som spydspiss i kampen mot hvitvasking. Et vesentlig krav fra aksjonsgruppen er at finansinstitusjoner må få et regelverk lik "kjenn din kunde"-bestemmelsene som ble stanset i USA.

FATF offentliggjorde i fjor en svarteliste med 15 land som hadde vært uvillig til samarbeide om tiltak mot hvitvasking. FATF skal møtes i juli for å drøfte lista og diskutere straffetiltak mot land som ikke har gjort noe med sitt eget lovverk på fronten. Men nå er det høyst usikkert om USA kommer til å støtte gruppen.

NTB