Denne bakkestyrken vil ha støtte fra fallskjermstyrker, spesialenheter og store flystyrker som kan gjennomføre opp til 1.000 tokt per. dag. Den endelige sammensetning av invasjonsstyrken er ikke bestemt, heller ikke størrelsen, men et visst bilde avtegner seg nå, skriver avisen The Washington Post.

Kjerneavdelingene som nå øremerkes for Persiabukta, vil utgjøre en styrke på i overkant av 100.000 soldater.

"Hundebjeff"

Styrkeoppbyggingen har åpenbart ikke skremt president Saddam Hussein som mandag sa at Irak vil gå seirende ut av en krig med USA. Samtidig anklaget han FNs våpeninspektører for å drive med rent etterretningsarbeid.

I en tale i anledning den irakiske hærens 82-årsjubileum mandag beskrev han USAs trusler om å avvæpne Irak med makt som "hundebjeff", men gjorde det også klart at Irak er forberedt på en invasjon.

Det er første gang Saddam offentlig kritiserer våpeninspektørene siden de kom tilbake til Irak i november. Anklagene mot dem kom på rekke og rad i talen.

Han beskyldte videre USA for å forsøke å skremme Irak til å underkaste seg, og for å planlegge å okkupere hele Golf-området for å få kontroll over oljeressursene.

— Intet avgjort

Til tross for de amerikanske forberedelsene til krig, tror Storbritannias utenriksminister Jack Straw at en fredelig løsning på krisen i Irak er mer sannsynlig enn en krig.

En ikke navngitt britisk minister uttalte nylig at det er 40 prosent risiko for en ny golfkrig. I et intervju med BBC mandag tok ikke den britiske utenriksministeren avstand fra utsagnet.

— Det er en rimelig presis beskrivelse, men situasjonen endrer seg fra dag til dag, sa Straw.

— Det er viktig at folk forstår at krig ikke er uunngåelig, sa Straw, som understreket at det internasjonale samfunnet hele tiden har foretrukket å finne en fredelig løsning på konflikten med Irak.

Den britiske utenriksministeren sa også at Storbritannia foretrekker at FN vedtar en ny resolusjon før et eventuelt stormløp mot Irak, men at det er Saddam Hussein som avgjør hvorvidt der blir nødvendig eller ikke.

Marsjordre

Etter at forsvarsminister Donald Rumsfeld på selveste julaften undertegnet marsjordren for en større kontingent til Persiabukta, er interessen for den endelige sammensetning av invasjonsstyrken økt betraktelig.

I tillegg til de profesjonelle styrker har vel 10.000 soldater fra Nasjonalgarden og reservestyrkene fått ordre om å gjøre seg klare for tjeneste utenlands. I dag er vel 55.000 reservemannskaper i aktiv tjeneste, for det meste i selve USA.

Bakkestyrkene som skal settes inn mot Saddam Hussein, blir for det meste forlagt til Kuwait, mens flystyrkene har tilhold på NATO-baser i Tyrkia, i Golf-statene og på fire hangarskipsgrupper i området.

Over 1.000 fly

Flyvåpenet og marinen har i dag over 1.000 kampfly som kan settes inn mot Irak, sammenlignet med 100 fly i 1991. Den innledende bombingen vil bli rettet mot regjeringen, presidentpalassene, luftverninstallasjoner og republikanergarden. En styrke på vel 100.000 amerikanske soldater vil kunne måle seg med Saddams republikanergarde på vel 85.000 mann og gardens spesialavdeling på 15.000 soldater. Men i tillegg kommer Iraks regulære hær på vel 300.000 mann.

Talsmenn for Pentagon understreker i tillegg hvilke fordeler amerikanerne har på områder som teknologi, slagkraft og mobilitet. I tillegg vil en eventuell krig bli innledet med fullt amerikansk luftherredømme.

President Bush sier han ikke har tatt noen endelig beslutning, men hele USA forbereder seg mentalt på krig.

Panserdivisjon

I Tyskland klargjøres en panserdivisjon i Wiesbaden og en infanteridivisjon i Wurtzburg for Irak. Dette er divisjoner med stor slagkraft, blant annet de moderne Abrams-stridsvognene med dobbelt så stor rekkevidde som Iraks T-62. Den 101. flybårne divisjon i Fort Campbell, Kentucky, er oppsatt med over 70 Apache kamphelikoptre, 100 Blackhawk og 40 Chinook transporthelikoptre.

Deler av marineinfanteriet er allerede på plass ved Persiabukta, og flere avdelinger klargjøres. Strategene understreker hvor viktig det er å satse stort fra første stund, fordi det vil være feilslått politikk å holde hovedstyrken tilbake, mens mindre avdelinger får den utakknemlige oppgave å gå til angrep.

(NTB)