De tre skotske dommerne dømte onsdag en libysk etterretningsagent til livsvarig fengsel for å ha stått bak bombeaksjonen mot Pan Am-flyet som styrtet ved Lockerbie i Skottland rett før jul i 1988. Den andre tiltalte ble frikjent av retten. Dommerne sier i den skriftlige begrunnelsen at det var Libya som sto bak bomben som drepte 270 mennesker.

— Det vi kan avlede fra bevisene er at ideen, planleggingen og utføringen av planen, som endte med plasseringen av eksplosivene, kom fra Libya, skriver de tre dommerne i en 82 sider lang begrunnelse.

Dommen kan leses på internett: http://www.scotcourts.gov.uk/html/lockerbie.htm

Erstatningskrav - Jeg vil forsikre familiene og ofrene om at USA opprettholder presset for å få Libya til å godta ansvaret for denne aksjonen og betale familiene erstatning, sa USAs president George W. Bush i en kommentar til dommen.

Den britiske regjering fulgte opp og krevde 700 millioner dollar, tilsvarende 6,3 milliarder kroner, i erstatning til de etterlatte.

— Vi forventer at libyske myndigheter tar det fulle og hele ansvaret for en tjenestemanns handlinger, og at de betaler erstatning på linje med det domstolen stipulerte, sa en talsmann for statsminister Tony Blair.

Talsmenn for de pårørende vil ha Muammar al-Gaddafi i tiltaleboksen.

— Han er den virkelige gudfaren. De andre var bare løpegutter, sa George Williams onsdag. Han mistet sønnen sin over Lockerbie 21 desember 1988. Motkrav Libyske tjenestemenn ga klart uttrykk for at de nå håpet å kunne legge saken bak seg, etter at 49 år gamle Abdel Basset Ali el-Megrahi ble kjent skyldig i å ha plassert kofferten med bomben som sprengte Pan Am rute 103 i lufta. Siden tiltalen lød på drap ble straffen automatisk livsvarig etter skotsk lov, det vil si minium 20 år. Hans medtiltalte Al-Amin Khalifa Fahima (44) ble frikjent og kunne forlate retten som en fri mann.

Libysk TV avbrøt sendingen for å bringe kjennelsen direkte. De sa at Megrahi vil anke. Libyas FN-ambassadør understreket at Libya som stat ikke hadde noe med den tragiske hendelsen å gjøre.

Libya fremmer samtidig sitt eget krav om erstatning, for tap landet har lidd som følge av FN-sanksjonene som ble innført i 1992. Tapet er vurdert til et tosifret milliardbeløp i dollar.

Sanksjonene ble imidlertid suspendert i 1999, da Libya bestemte seg for å samarbeide om en skotsk løsning på nederlandsk jord. De kan heller ikke gjeninnføres uten et nytt vedtak i Sikkerhetsrådet, men Libya ønsker likevel å få saken helt ut av verden.

Etterretning Den skyldige Abdel-Basset Ali el-Megrahi var i 1988 sikkerhetssjef for Libyan Arab Airlines, og leder for senter for strategiske studier i Tripoli. Han er funnet skyldig i å ha kjøpt de elektroniske timerne som aktiviserte bomben, og skal også ha kjøpt klærne Semtex-eksplosivet var pakket inn i. Aktoratet hevdet han arbeidet for libysk etterretning.

— Dette var ikke en enkeltperson som på egen hånd bestemte seg for å hevne sitt land, sa Helen Engelhardt Hawkins, som mistet mannen sin.

Noen av de etterlatte så frem til at det nå kan nedsettes en internasjonal granskingskommisjon, for det kunne ikke skje så lenge rettssaken pågikk.

Aldri slutt Flere faktorer har bidratt til å gjøre Lockerbie til en spesiell sak: Det skjedde rett før jul, passasjerene, de fleste amerikanere, var på vei hjem for å feire jul med sine kjære.

Flyet eksploderte ikke over havet, slik det trolig var ment å gjøre. Det ville bare etterlatt vrakrester. Nå utspant terrorhandlingen seg i all sin gru over en skotsk landsby. Det ble funnet vrakrester 13 mil unna, og de døde ble sprengt i fillebiter.

De etterlatte har dannet foreninger, og særlig den amerikanske etterlatteforenigen har gode kontakter i Kongressen. De akter ikke å slå seg til ro før de får vite hvem som ga ordren om å sprenge Pan Am Flight 103 i lufta.

NTB-AFPCamp Zeist

fakta/Lockerbie-saken

21. desember 1988: Pan Am Flight 103 fra London til New York blir sprengt og faller ned over den skotske byen Lockerbie. Alle de 259 om bord, og 11 mennesker på bakken, blir drept.

1991: USA og Storbritannia anklager libyerne Abdel Basset Ali el-Megrahi og Al-Amin Khalifa Fahima for å være innblandet. Libya benekter innblanding.

1992: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 748 som ber Libya utlevere de mistenkte innen 15. april, hvis ikke vil det bli iverksatt sanksjoner mot landet.

15. april trer fly- og våpenem-bargoen i kraft.

1993: Libya motsetter seg ikke at de mistenkte stilles for retten i Skottland, men overlater beslutningen til dem.

11. november: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 883 som skjerper sanksjonene.

1994: Muammar al-Gaddafi sier en rettssak i Haag kan løse konflikten.

1998, april: Libyske advoka-ter for de to mistenkte er kom-met til enighet med de etterlattes familier om å føre saken i Ned-erland etter skotsk lov.

21. juli: USA, Storbritannia og Nederland er enige om en skotsk/nederlandsk løsning og Sikkerhetsrådet slutter seg til i august.

1999, mars: Etter garantier fra Saudi-Arabias kong Fahd og Sør-Afrikas president Nelson Mandela, går Libya med på å utlevere de to.

5. april: De mistenkte flys til Nederland, FN suspenderer sanksjonene mot Libya.

6. april: De to libyerne blir fremstilt for retten. Storbritannia suspenderer økonomiske sank-sjoner, men ikke USA.

20. april: EU suspenderer sanksjonene mot Libya.

7. juni: En skotsk domstol innvilger forsvarets anmodning om å utsette saken et halvt år.

2001, januar: Forsvaret av-slutter brått sin saksfremstilling etter å ha innkalt bare tre vitner, mot aktoratets 230. NTB

HØRTE DOMMEN: Abdel Basset Ali el-Megrahi (til v.) og Al-Amin Khalifa Fahima hørte på da dommen ble lest opp i dag.(FOTO: AP/SCANPIX)