ATLE M. SKJÆRSTAD atle.skjaerstad@bergens-tidende.no Washington DC De første reaksjonene etter at han tirsdag presenterte sitt første forslag som president til Kongressen, er positive.Ytre sett er det ufarlig å foreslå at undervisningen skal styrkes. Halvparten av den amerikanske befolkningen er enig med ham i det. Det var også en av de sakene som amerikanske velgere prioriterte høyest i valgkampen. Og selv den demokratiske senatoren Edward Kennedy roste tirsdag forslaget.Men som så ofte i politikken: Djevelen finnes i detaljene. "Fribillett" til privatskoler — Skal presidenten ha den minste sjanse til å lykkes, må han nok droppe det omstridte forslaget om "fribillett" til privatskoler for elever og foreldre som ikke er fornøyd med undervisningen og resultatene i offentlige skoler.Professor James A. Thurber (bildet) ved Institutt for statsvitenskap ved American University er ikke i tvil. Han er kjent som en av de fremste forskerne av forholdet mellom Kongressen og presidentembetet.- Husk at Bush ikke har fått noe klart mandat gjennom valgresultatet. Man kan gjerne si at det ikke definerer hva som skal være presidentens politikk, kort og godt fordi han ikke har fått flertall av de avgitte stemmene, sier Thurber i en samtale med Bergens Tidende.Han mener at dette er med og forklarer hvorfor Bush nå sier at det er først etter 180 dager at man må vurdere resultatene av hans politikk, ikke de første 100 dagene som det har vært så mye snakk om.- I dette ligger en erkjennelse av at hardt arbeid venter, selv om han aldri så mye tror på de sakene han vil kjempe for. Men han har innsett at han ikke har det samme mandat som for eksempel Franklin D. Roosevelt og Lyndon B. Johnson. De hadde velgerflertallet bak seg og fikk utrettet mye i løpet av de første hundre dagene, sier Thurber. Valgreform, men bare litt Professor Thurber mener at det i løpet av perioden vil komme en valgreform. Men han tror ikke den vil bli særlig vidtrekkende. Først og fremst vil det være snakk om penger. - Antakelig vil ikke presidenten kunne motsette seg kravene fra senator John McCain om at det skal innføres begrensninger på bevilgningene fra næringslivet og fagforeningene til de politiske partiene. Til sjuende og sist er det presidentkandidatene som nyter godt av disse såkalte "soft money", det er penger som benyttes til for eksempel fjernsynsreklame, til betaling av valgarbeidere, meningsmålinger etc. I et valgår der det aldri tidligere er brukt så mange penger, ca. 40 milliarder kroner, er det ikke vanskelig å nå frem med krav om å redusere pengebruken. - Hva med ordningen med valgmenn? Vil den bli erstattet med direkte valg?- Det tror jeg ikke. Det kan bli en del praktiske forandringer i hvordan valgene gjennomføres, kanskje en del standardisering. Men dette har også med delstatenes innflytelse og selvråderett å gjøre. Derfor vil nok føderale myndigheter være forsiktige med å innføre regler som kan oppfattes som inngripen i enkeltstatenes rettigheter. For ikke å snakke om de enkelte valgdistriktenes rettigheter, sier James A. Thurber. Han mener at forhandlingene mellom presidenten og McCain om reformer i valgkampfinansieringen kan få stor betydning for den støtten Bush får for forslaget om undervisningsreformene. Bush har til nå gått mot forslaget fra McCain. Femten byer var nok Han mener at hans antakelse om at det ikke vil bli endringer i ordningen med valgmenn, underbygges av stemmetallene for Al Gore.- I de virkelig store byene fikk Al Gore 71 prosent av stemmene. Holdt opp mot de totalt avgitte stemmene, betyr dette at det hadde vært nok for Gore å drive valgkamp - og vinne - femten byer for å bli president. Dette er i fullstendig strid med den amerikanske grunnlovens bestemmelse om valgmannsordningen; at alle delstatene skal ha den samme innflytelse. Tallet på valgmenn kan nok bli endret for enkelte av delstatene etter folketellingen i fjor, slik det vanligvis skjer hvert tiende år. Det betyr at stater der folketallet er redusert får færre valgmenn, mens de som har økt innbyggertallet får flere.- Rent umiddelbart er det lett å tenke seg at dette får størst positiv betydning for demokratene, men den politiske balansen vil sikkert bli opprettholdt gjennom regulering av de lokale valgdistriktene, fremholder professor Thurber. Ingen konstitusjonell krise - Vi har levd oss gjennom en politisk krise. Men det har aldri vært snakk om noen konstitusjonell krise, selv om vi nok må ofre litt tid på å studere erfaringene og finne ut hvordan vi skal ordne oss i fremtiden. - Og selv om svært mange fortsatt mener at Al Gore var den moralske vinner, så vil jeg hevde at det amerikanske folket i hovedsak er villig til å gi George W. Bush en sjanse, sier Thurber. "Smart politisk trekk" Han sier at George W. Bush har gjort et smart politisk trekk når han har satt undervisningsspørsmålet øverst på sin politiske handlingsplan: - Det er et spørsmål som angår svært mange. Og det er en sak som han i realiteten stjeler fra demokratene. Utfallet av denne saken vil få stor betydning for de andre sakene som etter hvert kommer til behandling. For her må han begynne i det politiske sentrum, og så må han arbeide seg både til høyre og venstre for å få det nødvendige flertallet. Dermed blir det utøvelsen av det politiske håndverket som blir like viktig som den politiske ideen som for eksempel ligger i spørsmålet om "fribilletten til privatskoler", som er det store stridsspørsmålet. Er det riktig å bruke offentlige midler til privatskoler? Det er jo det som er hele ideen. Øket politisk interesse Til tross for all uro og polarisering som valgresultatet, og ikke minst den lange prosessen i Florida, førte med seg; professor Thurber gleder seg over et øket politisk engasjement.- Vi ser det ikke minst blant studentene. Og det kommer til å forsterke seg. Valgresultatet viser at hver eneste stemme teller, at folk må engasjere seg, og ikke minst at de må stemme. Jeg tror det vil føre til en sterkere politisk organisering, og en bedre forståelse av at tro på ideer og saker kan være like viktig for utfallet av et valg som interessegruppens pengemakt, enten det er næringslivet eller fagforeningene som legger dollarsedlene på bordet. I utgangspunktet er det demokratene som vil tjene på dette, kanskje vil vi se resultatene allerede ved Kongressvalget i 2002. Energi og økonomi - Hva blir den største utfordringen for president Bush?- Sakene som det ikke ble snakket om i valgkampen - energi og økonomi. Elektrisitetskrisen i California akkurat nå viser hvordan dette henger sammen, og kan komme til å ramme hele nasjonen. Løsningen til Bush for å rette opp økonomien med skattelettelser, tror jeg han skal få problemer med å få aksept for. Spesielt fordi han også har så vanskelig for å akseptere at folk flest må betale mer for energien i dag, enten det er for å holde industrien i gang eller kjøre bil, sier professor James A. Thurber. Fakta/undervisningsreformen Føderale myndigheters bevilgninger til undervisning er i dag bare 7 prosent av totalbudsjettene. Bush's forslag forutsetter betydelige økninger. "Fribilletter":Bush: Ja. Delstatene må ha foretatt seg noe for å bedre kvaliteten på undervisningen ved skolene. Dersom det ikke skjer skal "pengene følge eleven" til offentlig skole med bedre resultater eller privatskole.Lieberman: Nei. Delstatene vil få redusert de føderale bevilgningene hvis skolene ikke holder nål. I stedet for "fribilletter" foreslås at regjeringen skal sette av 100 millioner dollar til stipender.Testing av elever:Bush: Årlig fra 3. til 8. klasse.Lieberman: En gang i barneskolen, middelskolen og gymnas. Krav til pensum:Bush: Delstatene må gi "utfordrende innhold i historie og matematikk". Det vil bli etablert spesiell finansiering. Lieberman: Delstatene må stille krav om økende akademisk standard i matematikk og lesing. Avstanden mellom kunnskapene for elever fra høy- og lavinntektsfamilier og fra minoriteter og ikkeminoriteter må fjernes.