KLAUS JUSTSENWashington

For George W. Bush har de første par ukene i Det hvite hus minnet mer om en glødende kjærlighetsaffære enn om hvetebrødsdager. Det gjelder ikke minst forholdet til de politiske motstanderne.Selv hovedstadens mest kyniske observatører må innrømme at de er imponert over den nye presidentens sjarmoffensiv. Tilføyinger om at offensiven ikke bare skal sikre en bedre omgangstone i Washington, men også skjule George W. Bush' sterkt konservative program, understreker imidlertid at også kjærlighetsaffærer ofte får en ubehagelig avslutning.

Inviterte til filmvisning Sjarmoffensiven nådde et høydepunkt i helgen da den republikanske presidenten først møtte til et lukket møte blant de demokratiske senatorene og deretter gjorde det samme med demokratiske medlemmene av Representantenes hus.Før det, hadde 75 demokrater og 78 republikanere vært innkalt til møter i Det hvite hus. De svarte medlemmene av Kongressen nøt samme ære, noe som utløste sarkastiske bemerkninger om at George W. Bush nå er blitt fotografert med flere amerikanere av afrikansk avstamning enn han fikk stemmer fra. Fru Laura hjelper til og overbrakte i forrige uke en stor fødselsdagskake til den demokratiske lederen Dick Gephardt. Senator Edward Kennedy ble sammen med andre medlemmer av den berømte familien invitert til presidentboligen for å se den nye filmen "13 dager", som handler om Cuba-krisen.

Reprise fra Texas Presidentens talsmann Ari Fleischer erklærte med et bredt smil at det ble snakket om "omfavn en demokrat pr. dag"— regjeringen.Med i offensiven er også en strøm av kjælenavn som presidenten strør over tilhengere og motstandere. Selv hans evne til å møte presis eller til og med før er blitt et aktivum, og det samme kan sies om raske skift til cowboystøvler, jeans og skjorte som er åpen i halsen når arbeidsdagen avsluttes sånn rundt klokken 18. Offensiven burde ikke komme overraskende på noen. I Washington har George W. Bush i virkeligheten gjort nøyaktig som han gjorde for seks år siden, da han ble guvernør i Texas. Han rakte hånden ut til motstanderne, slo dem på skulderen og kysset dem på kinnet. De fleste ble så imponert at de stemte for programmer som de ellers tidligere hadde forbannet. Resultatet viste seg fire år senere i form av nesten 70 prosent av stemmene ved gjenvalget.

Effektivt røykteppe Fra flere sider roses presidenten for sitt initiativ. Det er bred enighet om at Washington i aller høyeste grad trenger en mer sivilisert omgangsform, og at tverrpolitisk samarbeid er nødvendig for å få noe som helst gjennomført. Det fastslås også sjarm er å foretrekke for den ofte ondsinnede og undergravende taktikk, som dominerte det politiske liv under store deler av Bill Clintons åtte år ved makten.I første omgang har sjarmen imidlertid også lagt et effektivt røykteppe over en dagsorden som definitivt ikke er moderat på alle punkter. De første virkelige utspill fra presidenten var konservative merkesaker som støtte til religiøse gruppers sosiale arbeid og tilbakekallelse av støtte til internasjonale grupper, fordi man kunne risikere at pengene gikk til abort. Utnevnelsen av John Ashcroft til justisminister slo også skår i det moderate bildet.

Styrkeprøven Den første virkelige prøve på den nye presidentens overtalelsesevner kan komme allerede denne uken, hvis han som annonsert sender sin plan for skattelettelser til Kongressen. Planen vil gi 1,6 trillioner dollar tilbake til skattyterne, men nesten halvparten skal gå til kun en prosent av dem, - de aller rikeste. Sjarm vil ikke være nok til å få demokratene til å akseptere en slik plan. Jyllands-Posten/Bergens Tidende