SVEIN INGE MELAND

Det mener professor i statsvitenskap Richard Matland ved University of Houston. Matland ser amerikansk politikk både med amerikanske og norske øyne. Han er født amerikaner av norske foreldre som utvandret fra Askvoll, snakker norsk, har norsk kone, som kommer fra Austevoll og har jobbet både ved Universitetet i Bergen og NTNU i Trondhjem.

— Regjeringsslitasjen begynner å merkes. Det går dårlig i Irak og presidenten ligger lavt på meningsmålingene. Orkanen har bare gjort ting verre. Folk i Representantenes hus er blitt nervøse og har begynt å holde litt avstand til presidenten. For å unngå kritikk har de lagt på is et lovforslag om total fjerning av arveskatten, eller dødsskatten, som republikanerne kaller den. I dag er arv inntil 65 millioner skattefritt, republikanerne vil fjerne den også for enda større formuer. Skulle demokratene klare å vinne Representantenes hus i mellomvalget i november 2006, vil det endre maktforholdene mye. Problemet er at det ikke finnes penger til å utrette stort for de fattige.

Sjokkert

— Folk i USA er sjokkert over de sosiale skjevhetene som orkankatastrofen avslørte. Det kan føre til større oppmerksomhet om innenrikssaker. Det vil demokratene tjene på. Da George W. Bush vant valget i 2004 var det fordi folk mente terrorisme var den viktigste saken. Hadde innenrikspolitiske saker vært viktigst, ville folk stemt John Kerry. Da Gore tapte i 2000 var det fordi de ikke stolte på mannen, politikken var de enig i, sier Matland.

Presidentens kone Laura Bush sa forrige uke at orkanen hadde rettet oppmerksomheten mot Amerikas fattige. Denne uken fulgte utenriksminister Condoleezza Rice opp og sa at noe burde gjøres med situasjonen for de fattige.

Spørsmålet er hva de mener skal gjøres - og hvem som skal gjøre det. Professor Matland mener den føderale regjeringen ikke kan gjøre stort, selv om den ville.

Liten vilje

— Det finnes ikke penger. Landet har et rekordhøyt underskudd og står i enorm utenlandsgjeld. Det republikanske flertallet i Representantenes hus er også meget konservativt og lite villige til å gjøre noe for de fattige. Sammenliknet med Norge, ligger ansvaret mye mer på individnivå. Mange konservative mener at de fattige i New Orleans som ikke evakuerte har seg selv å takke, men tør ikke si det nå.

Skatt er et fyord i Det hvite hus som har varslet at det ikke er aktuelt å heve skatter for å finansiere gjenreisningsarbeidet etter «Katrina». «Folk har allerede betale skatt gjennom skyhøye bensinpriser», sa en talsmann fra Det hvite hus i går. Amerikanerne betaler nå i overkant av fire kroner per liter.

Bush beklaget

George Bush beklaget onsdag feilene som de føderale myndighetene har gjort. Det er første gang presidenten beklager noe, men Matland tror ikke ydmykheten stikker særlig dypt.

— Vi får se hvor lenge det varer. Det kan være smart å si dette nå, presidenten ligger veldig lavt på meningsmålingene.

Granskingskommisjoner skal finne ut hva som gikk galt i forbindelse med «Katrina», ikke minst i samspillet mellom myndighetene lokalt, på delstatsnivå og føderalt.

— Noe er galt når det kanadiske ridende politi er inne i St. Bernhard fylke før de amerikanske soldatene. Men det er også klart at penger til flomsikring ikke har gått dit de skulle. For demokratiske Louisiana passer det bra å legge skylden på Bush.

«Katrina» har utvilsomt svekket president Bush, men han har gitt Michael Brown i FEMA sparken og tatt affære. Det spørs hvordan han håndterer dette videre - og vi har ennå ti uker igjen av orkansesongen.

Adresseavisen/Bergens Tidende

PÅ DEFENSIVEN: – Mens 11. september ga Bush en merkesak, har orkanen «Katrina» tvunget ham over på defensiven, mener professor Richard Matland ved University of Houston.<p/>FOTO: ADRESSEAVISEN