Kan Alistair Darling utrette mirakler og trekke opp kaniner av statens hullete finanslov? Det var det statsminister Gordon Brown håpet da hans finansminister la frem et statsbudsjett som ikke bare forutsa det største minus i fredstid, men ifølge observatører også satte dagsordenen for neste valg om senest et år.

Dårlig valgkampsak

Grunnlaget kunne neppe vært dårligere: Britisk økonomi er midt i sin verste krise siden 1930-årene. Bare i år ventes den å synke med 3,5 prosent av BNP. Arbeidsløsheten har passert to millioner, men vil på valgtidspunktet trolig ha nådd tre millioner av en arbeidsstyrke på 31. Det vil i år bringe gjelden opp på et gigantisk beløp tilsvarende 60 prosent av BNP, hvilket tvinger regjeringen til å øke skattene og finne spareprosjekt.

Med andre ord: Det var ikke mye å dele ut til velgerne, slik kutyme er før et valg, og som Brown trenger mer enn noen gang. Etter at en av hans nærmeste, personlige rådgivere i forrige uke ble avslørt i å planlegge en svertekampanje mot opposisjonslederen, er støtten til Labour på meningsmålingene falt med mellom 3 og 5 prosentpoeng. De konservative har dermed et forsprang på nesten 17 prosentpoeng.

Opp fem prosentpoeng

Øvelsen for Darling var derfor å fremheve forskjellen mellom høyre og venstre og få Labours tomme, høye hatt til å se mer attraktiv ut enn samme hatten vil være under de konservative.

Det gjorde Darling ved å bryte et liberalt løfte fra New Labours om ikke å øke skatten for de rikeste, som får en skikkelig skattesmell når skatten blir satt opp fra 45 til 50 prosent. Det er et forsøk på å vise at de konservative vil holde hånden over de rikeste, men vil etter finanskrisens mange avsløringer av grådige bankfolk falle i god jord hos det brede flertallet.

Sparer skoler, sykehus og politi

Darling fastslo også at regjeringen vil effektivisere offentlig sektor for 92 milliarder kroner, men uten at det rammer skoler, sykehus og politi; i motsetning til under en konservativ regjering. I de siste to valgene markedsførte regjeringen seg som eneste sikre bolverk for god offentlig service. Beslutningen markerer derfor et skifte i britisk politikk, de siste årene har det vært enighet om ikke å røre statlige kjerneytelser.

... men ikke politikeres «ekstrabolig»

Det kom i tillegg et overraskende forslag fra Brown tirsdag om en reform av folkevalgtes rett til å få dekket utgifter til ekstra bolig i London. De siste månedene er den ene ministeren etter den andre blitt avslørt i å utnytte reglene til det ytterste, hvilket har bidratt til å undergrave regjeringens moralske plattform. Innenriksminister Jacqui Smith tok for eksempel ut over 200.000 kroner i året, selv om hun reelt bodde hos sin søster når hun overnattet i London.

Taper uansett

Men kan det hjelpe Labour?

Nei, sier Ben Page, direktør i Ipsos Mori, et av Storbritannias mest respekterte analyseinstitutt. Om så Brown og Darling hadde satt opp en forestilling som kunne måle seg med Susan Boyles, den skotske peppermøen som overrasket alle i TV-showet «Britains Got Talent», ville det ikke vært nok, konkluderer han.

– Labours strategi er at økonomien vil snu innen valget og at velgerne vil være så takknemlige at de vil stemme Labour. Men for det første er velgere sjelden takknemlige. For det andre er arbeidsløsheten på vei opp. Og for det tredje er Brown like upopulær som John Major i 1992, partiet er desillusjonert, og det er ingen penger til å føre politikk, sier Ben Page og peker på at Labour kanskje kan trøste seg med at Camerons tid som statsminister kan bli kort, fordi han vil være tvunget til å gjennomføre upopulære beslutninger for å rette opp økonomien.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

MER SKATT: Finansminister Alistair Darling (til v.) og statsminister Gordon Brown trenger penger - og vil ta fra de rikeste.
Ho
DE RIKESTE: Er det David Beckham (til v.) som Gordon Brown tenker på når han vil ha mer skatt av de rikeste ..?
Stefan Wermuth