Plutselig er 99 menn og kvinner tvunget til å forestille seg et Senat uten Edward M. Kennedy.

Budskapet i juni i fjor om at mannen som har vært medlem av Senatet siden 1962, led av en ondartet hjernesvulst, var ikke bare en personlig tragedie. Det var et politisk jordskjelv.

Kanskje må man tilbake til den høstdagen i november 1963, da Edwards storebror John ble myrdet i Dallas for å finne et budskap som rammet så mange så hardt i USAs hovedstad.

Kanskje kan man nøye seg med å gå tilbake til 5. juni 1968, da en annen senator med etternavnet Kennedy led en utidig død. Den gang sendte budskapet om attentatet på Robert F. Kennedy kuldegysninger gjennom en nasjon som allerede var hardt såret.

Med drapet på president Kennedy mistet USA sin uskyld. Drapet på hans lillebror, som stilte opp for å fortrenge sin demokratiske partifelle Lyndon B. Johnson fra Det hvite hus, drepte hos mange drømmen om at politikk kunne være noe annet og mer enn strategi og taktikk.

Talen til Bobby

«Min bror skal ikke gjøres større i døden enn han var i livet, men ganske enkelt huskes som en god og anstendig mann som så klokken og prøvde å rette den. Så lidelse og forsøkte å hele, så krig og forsøkte å stoppe den,» sa lillebror Ted i sin tale ved brorens bisettelse fra St. Patrick Cathedral i New York.

Den unge senatoren sluttet sin tale med et George Bernard Shaw sitat. «Noen menn ser tingene som de er og sier Hvorfor? Jeg drømmer om ting som aldri var og sier, «Hvorfor ikke?»

Det var om sin bror Edward Kennedy sa at han drømte om ting som aldri var. Det samme kan sies om ham selv. I motsetning til sine to eldre brødre fikk lillebror sjansen til å utrette mye i et langt liv.

Hadde en drøm

Drømmen om en bedre politisk kultur forsøkte Edward Kennedy å gjenopplive i 1980, da han utfordret president Jimmy Carter. Han ga først opp på sommerens partikonvent, og fikk en del av skylden for Carters nederlag for Ronald Reagan.

Den yngste av Joseph Kennedys ni barn kom seg raskt over skuffelsen og kastet seg med lidenskapelig energi ut i Senatets arbeid. Her har han i nesten et halvt århundre hatt større innflytelse enn noen president kan ha i fire eller åtte år. Edward Kennedy var så respektert for sin lett venstreorienterte kurs at han kunne tillate seg å inngå avtaler med sine mest konservative motstandere. De regner ham til gjengjeld som en mann som alltid holder ord.

Den demokratiske senatoren, som rakk å bli 77 år, har aldri påstått at han var perfekt. Det var perioder med for mye drikking. Perioder med for mange kvinner. I den mer enn travle tilværelsen var det likevel alltid tid til å behandle andre vennlig.

Historiene om Kennedy som møtte opp ved en kollegas eller en journalists sykeseng, er tallrike. Han hadde alltid tid til et smil og et håndtrykk, og det ble mange for mannen som, bortsett fra presidenten, var den mest gjenkjennelige personen i amerikansk politikk.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

BOB, TED OG JACK: Kennedy-brødre med en helt usedvanlig historie.