2005 gir Storbritannia en unik sjanse til å sette sitt fingeravtrykk på den globale dagsordenen med formannskapet for de rike industrilandene i G8 og for EU fra 1. juli. Hjelp til Afrika og aksjon mot klimaforandring er de to områdene hvor britene håper å komme lengst.

20 år etter

20 år etter Live Aid synes problemene i Afrika aldri å ha vært større, og både Tony Blair og hans finansminister og kronprins Gordon Brown har understreket gang på gang at det ligger deres hjerte nært å gjøre noe med det.

Det er fire år siden verdens nasjoner gjennom FN forlikte seg om de såkalte Millennium Development Goals (MDG), en rekke mål for en halvering av fattigdommen innen 2015 og en forbedring av levestandarden for millioner.

Å oppnå disse målene for Afrikas vedkommende forblir en enorm utfordring. I det nåværende tempo er det noen av målene som Afrika ikke ventes å oppnå før 2147. Dette ble også understreket av den såkalte Commission for Afrika, som Blair-regjeringen lanserte i februar med det formål å sette fart i utviklingen.

Britenes ansvar

FN ser 2005 som et avgjørende år, som kan bestemme om 2015-målene oppnås eller ikke, og som formann for G8 sitter den britiske regjeringen med en av nøklene til fremtiden.

Der er ministermøter og andre begivenheter i løpet av året, men hovedfokus er G8-toppmøtet 6.-8. juli på det tilbaketrukne skotske luksushotellet Gleneagles, hvor Tony Blair — hvis han som ventet blir gjenvalgt som britisk leder i mai - vil være vert for de årlige diskusjoner mellom Storbritannia, USA, Russland, Canada, Tyskland, Frankrike, Italia og Japan.

Utover andre ventete debattemner som global terrorisme og Midtøsten har Blair gjort det klart at det er Afrika og klimaforandring som vil stå øverst på dagsordenen i Skottland.

Parallelt arbeider Gordon Brown i G7-finansministerregi - G7, fordi Russland ikke er med her - med å få gjennomført en plan om 100 prosent gjeldssanering av de fattigste afrikanske landenes enorme gjeld til Verdensbanken, IMF og Den Afrikanske Utviklingsbank.

Hertil kommer hans forslag til en såkalt internasjonal finansieringskilde som skal hjelpe Afrika til 50 milliarder dollar i ekstra utviklingsstøtte om året. En ambisiøs plan som har støtt på noe motstand, som Brown håper han kan overvinne.

«Spørsmålet i det kommende året er om vi vil møte den utfordring at 110 millioner barn ikke går i skole, at 30.000 barn dør hver dag av helbredelige sykdommer og at 11 millioner barn er gjort foreldreløse av aids. Vi kan ikke unnskylde vår mangel på handling med at vi ikke vet det,» sa Brown forleden til den britiske avisen The Independent.

Han henviste til at det britiske G8-formannskapet starter i hektisk aktivitet, blant annet med lanseringen 1. januar av et nytt paraplyorgan av frivillige organisasjoner under banneret «Make Poverty History».

Brown, som har forpliktet seg til å øke Storbritannias haltende utviklingsbistand til det internasjonale målet om 0,7 prosent av BNP i løpet av de neste åtte år, besøker selv Afrika i januar og vil også først på året være vert for et G7-møte i London.

To statusrapporter, dels fra FN i januar, dels fra Commission for Afrika senere på våren, vil gi Storbritannia solid plattform å stå på i forsøket på å kickstarte Afrika-initiativene. G8-toppmøtet ventes å bygge videre på den handlingsplan for Afrika som de åtte landene ble enige om i 2002.

Påvirke USA

Innenfor klimaforandring, et emne som ikke før er blitt gitt så høy prioritet for G8, ventes Blair-regjeringen å ville konsentrere seg om å føre USA tilbake til en internasjonal innsats.

En ny avtale menes å være på trappene og kunne fungere som en vei utenom den vedvarende amerikanske motstanden mot Kyoto. Denne avtalen trer i kraft i februar og forplikter ratifiserende land til å redusere vesentlig sine utslipp av drivhusgasser innen 2012.

Den nye avtalen ventes å betone de teknologiske og vitenskapelige aspektene og herved skape en mellomvei som kan få USA til å akseptere en nødvendig større innsats mot klimaforandring. Tony Blair har sagt at klimaforandring på lang sikt er det verste problemet det globale samfunn står overfor.

G8 er en anledning for de åtte store landene til å møtes under former som egner seg til uformelle diskusjoner og er ikke et egentlig forhandlingsforum. Men Blair-regjeringen legger ikke skjul på sitt håp om store globale fremskritt.

En ekstra mulighet kommer fra 1. juli i form av det britiske formannskapet for EU. Det vil løpe parallelt med G8-formannskapet året ut.

FAKTABOKS OM UTFORDRINGEN:

Afrika sør for Sahara er den eneste region i verden som er blitt fattigere i den seneste generasjon. Millioner lider av ekstrem fattigdom, sult, sykdom og mangel på basal utdannelse.

Her er 13 prosent av verdens befolkning, men 28 prosent av dens fattigdom.

13 millioner menn, kvinner og barn er døde av aids, og 26 millioner lever med hiv og aids. Mors- og barnedødeligheten vokser.

Klimaforandring:

De gjennomsnittlige globale temperaturene er steget 0,6º i siste århundre. De ti varmeste årene har alle vært etter 1990.

Det er vitenskapelig enighet om at oppvarmingen skyldes drivhusgasser i atmosfæren. De rike industrilandene i G8 står for 47 prosent av de samlede CO2-utslippene.

Ifølge en internasjonal prognose vil den gjennomsnittlige globale temperaturen stige mellom 1,4º og 5,8º i løpet av neste århundre. (Inter Governmental Panel on Climate Change).

Flere opplysninger på .

JYLLANDS-POSTEN OG BERGENS TIDENDE

TONY BLAIR: Opptatt ikke bare av Irak, men også Afrika og det globale klima.