London: Clegg er kanskje Storbritannias mest populære politiker, men det blir så godt som umulig for ham å havne i Downing Street.

Det vil synliggjøre en krise og sette store spørsmålstegn ved legitimiteten til en nyvalgt regjering. Det sier professor i politisk vitenskap og valgekspert ved London School of Economics, Patrick Dunleavy.

Når valgresultatene begynner å tikke inn og blir presentert i fine trefargede grafikker om kvelden 6. mai, kan tegne seg et bilde som virker en smule absurd for utenforstående: Gordon Brown og Labour, som ligger på bunn i meningsmålingene når det gjelder popularitet kan – på grunn av det gammeldagse britiske valgsystemet – ende med å være partiet som stikker av med flest parlamentsplasser og dermed danne regjering.

— Får vi et slikt resultat, risikerer det britiske demokratiet å bli kastet ut i en krise om regjeringens legitimitet, vurderer Patrick Dunleavy (bildet).

Hvis Gordon Brown blir statsminister og danner regjering på et så spinkelt grunnlag, der han ikke har støtte fra mer enn 16 prosent av befolkningen, kan det oppstå en krise

Valgekspert Patrick Dunleavy

Lav valgdeltakelse

Fra før har valgsystemet med kun en vinner pr. valgkrets betydd at valgdeltakelsen er nede i omkring 55-60 prosent, fordi mange velgere ikke føler at deres stemme betyr noe. For eksempel – i en valgkrets med overveiende konservative stemmer, blir mange Labour-velgere hjemme på sofaen overbevist om at deres stemme ikke endrer resultatet.

— I forrige valg fikk Labour 35 prosent av stemmene. Men ser man det i forhold til valgdeltakelsen, hadde de bare støtte fra 21 prosent av velgerne. Kommer tallet under 20 prosent, og det er sannsynlig nå, begynner det å ligne en demokratisk uholdbar situasjon. Hvis Gordon Brown blir statsminister og danner regjering på et så spinkelt grunnlag, der han ikke har støtte fra mer enn 16 prosent av befolkningen, kan det oppstå en krise, sier Patrick Dunleavy.

Utenkelig med valgseier

Det britiske systemet betyr også at det vil bli nesten utenkelig for Nick Cleggs parti Liberaldemokratene å omsette den nyvunne populariteten til en statsministerpost, blant annet fordi det ikke er endret nevneverdig på valgkretsenes geografi på flere år.

— Liberaldemokratenes problem er at de er jevnt populære over hele landet. De ville vunnet valget hvis de kunne samle stemmene sine i utvalgte valgkretser. Systemet favoriserer den gammeldagse inndelingen, der de konservative er et parti for middelklassen og Labour for arbeiderklassen.

Liberaldemokratene, som akkurat nå får omkring 33 prosent på meningsmålingene, mot de konservatives 32 og Labours 23 prosent, kan ikke vinne britiske valg på kort sikt. Det ville kreve en økning for Clegg på 37 prosentpoeng, det tror ikke Dunleavy på.

Reform på vei

Til gjengjeld vurderer Patrick Dunleavy at Liberaldemokratenes popularitet kan være med på å sette i gang en utvikling som, ifølge ham, lenge har vært underveis.

— Vi har proporsjonal representasjon ved EU-valg og lokalvalg, og der har britene tydelig demonstrert at de ønsker å stemme på flere partier. En del av Liberaldemokratenes suksess er at de står for noe annet enn det gamle topartisystemet, sier han.

Liberaldemokratene ligger i øyeblikket an til å få så mange stemmer at partiet trolig vil bli omsvermet av både Labour og de konservative etter valget. Her har det, som en gang ble kalt det lille sentrumspartiet, gode sjanser til å kreve en valgreform som pris for å inngå i en koalisjon, mener den britiske valgeksperten.

- Tiltrengte reformer

  • Labour vil være langt mer interessert i å reformere enn de har vært før, da systemet favoriserte dem. Nå risikerer de å bli det lille tredjepartiet og derfor er det i deres interesse å forandre. Også de konservative vil trolig overveie å tilby endringer ut fra de samme synspunktene, sier Patrick Dunleavy.

Han mener at reformene er tiltrengte.

— Vi snakker om en demokratisk krise som har vært utsatt i årevis og feid under teppet altfor lenge. Det eksisterende systemet kan man, etter min mening, ikke lenger forsvare.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

I MINDRETALL? Gordon Brown.
Lewis Whyld
VIL HA FORANDRING: David Cameron.
Kirsty Wigglesworth