— Iran er en sentral aktør i regionen, og besøket vil gi anledning til å diskutere utviklingen i Syria og Irak, sier Brende til NTB.

— Det er viktig at landene i regionen slutter opp om kampen mot ISIL. Fra norsk side vil jeg også ta opp de pågående atomforhandlingene med Iran og menneskerettighetssituasjonen i landet, legger han til.

Fremrykningen til opprørsgruppen Den islamske staten (IS), som også er kjent som ISIL i Syria og Irak, har skapt en svært dramatisk situasjon i Midtøsten. Også Iran påvirkes av dette.

Dødsstraff

Brende møter under sitt opphold lørdag og søndag Irans president Hassan Rouhani, utenriksminister Mohammad Javad Zarif og nasjonalforsamlingens president Ali Larijani. Besøket skjer etter invitasjon fra Zarif.

Brende og Zarif vil også delta på et seminar om fredsprosesser og terrorbekjempelse i regi av Institutt for fredsforskning (PRIO) og det iranske forskningsinstituttet IPIS.

Brende skal også besøke et prosjekt for rehabilitering av rusmisbrukere som er støttet av Norge gjennom FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC), ifølge norsk UD.

Rouhanis forsøk på å endre Irans politiske kurs er blitt fulgt av en ny bølge av pågripelser av opposisjonelle, aktivister og journalister. Samtidig har antallet gjennomførte dødsdommer økt, og situasjonen for menneskerettighetene beskrives fortsatt som sterkt kritikkverdig.

Isfront tiner

Forholdet mellom Iran og Vesten frøs til etter den iranske revolusjonen i 1979, da den pro-vestlige sjahen ble styrtet og en islamsk republikk ble opprettet. Siden har Iran, som er Midtøstens sjiamuslimske stormakt og åndelige sentrum, vært styrt av et konservativt presteråd.

I perioden etter revolusjonen har mer reformvennlige krefter med jevne mellomrom forsøkt å åpne opp landet og bringe det ut av isolasjonen. Begge de tidligere presidentene Mohammad Khatami og Akbar Hashemi Rafsanjani ble regnet til den mer moderate, politiske fløyen i iransk politikk.

Det samme gjør dagens president Hassan Rouhani, som vant valget i fjor. Hans uttrykte reformvilje har skapt håp om en løsning på konflikten som totalt har dominert forholdet mellom Iran og Vesten det siste tiåret, nemlig landets atomprogram.

Håp om avtale

Vesten frykter Iran skal utvikle atomvåpen, men Iran har hele tiden hevdet at landet trenger kjernekraft for å dekke sitt energibehov.

For ett år siden ble det undertegnet en foreløpig avtale mellom Iran og vestlige stormakter. Det forhandles i disse dager på spreng for å komme fram til en permanent løsning, og fristen er satt til 24. november.

Vestens hensikt er å hindre at Iran noen gang utvikler en atombombe ved å skalere ned landets program for anrikning av uran, stenge mistenkelige anlegg og opprettholde et solid, internasjonalt inspeksjonsregime.

Som motytelse må verdenssamfunnet innstille og deretter gradvis heve de omfattende økonomiske sanksjonene mot Iran. De har i en årrekke rammet landet hardt. (©NTB)