Den første forhandlingsrunden om EØS-utvidelsen var kjapt unnagjort torsdag formiddag. Etter drøyt to timer gikk partene fra hverandre med behov for å vurdere sine posisjoner.

Det var Norge, Island og Liechtenstein mot resten av Europa i EU-kommisjonens Charlemagne-bygning. På den ene siden de små tre EFTA-landene, med 4,8 millioner mennesker. På den andre siden 15 EU-land og ti kandidatland. De representerer 100 ganger så mange.

Forhandlingene er nødvendige fordi EU og EØS skal utvides med ti nye land fra 1. mai 2004. Forhandlingsutspillet fra EU var at EFTA-landene skal betale 19,5 milliarder kroner brutto i EØS-kontingent over en treårsperiode. Norge betaler 95 prosent av EFTAs bidrag.

4 mrd. i året

Men som medlemmer ville landene også fått penger tilbake fra EU-kassa.

Beregninger i EU-kommisjonens budsjettavdeling har gjort, viser at EUs nettokrav til Norge er på 4 milliarder kroner i året — mer enn det 20-dobbelte av hva Norge betaler til EU i dag. EUs utenrikskommissær, Chris Patten, fastslo torsdag at EFTA-landene "drar store fordeler av EUs indre marked" og heretter må belage seg å bidra "på nivå med medlemslandene".

— Det store potensialet i det utvidede indre marked ville ikke vært mulig uten finansiell støtte, slik at mindre velstående land greier å takle absolutt fri konkurranse. Det er naturlig at alle som nyter godt av markedet, inklusive Island, Liechtenstein og Norge, deler på utgiftene, uttalte Patten.

Taktikkeri

Men EFTA-landene nekter å betale like mye til EU-kassa som medlemmene gjør, når landene verken er med på hele EU-samarbeidet eller har stemmerett. -Vi aksepterer ikke EU-kommisjonens utgangspunkt for hva Norge skal bidra med, fastslo Norges EU-ambassadør Bjørn T. Grydeland.

Norge har inntatt en tøff holdning, og tilbyr i utgangspunktet det samme som vi samlet betaler til EU og kandidatlandene i dag - ca. 300 millioner kroner.

Norge har signalisert vilje til å betale mer - dersom vi ikke møter nye handelsbarrierer for eksporten av sjømat til et utvidet EU.

Sinte islendinger

— EU-kommisjonen la fram himmelhøye økonomiske krav som er totalt urealistiske, sa den islandske EU-ambassadøren Kjartan Johannsson etter første forhandlingsmøte.

— EFTA-landene kan ikke behandles som om de skulle vært medlemmer av EU, la han til. Den islandske EU-ambassadøren var også opprørt over EUs posisjoner i fiskerispørsmålet, det kanskje vanskeligste i forhandlingene om EØS-utvidelsen.

Både Norge og Island ønsker friest mulig eksport av fisk til EU etter 2004, da ti land som vi har frihandelsavtaler med, havner bak EUs tollmurer. EU vil gi EFTA bedre markedsadgang for fisk - men bare på betingelse av at EU får kjøpe seg opp i EFTA-landenes fiskeflåte og dermed får adgang til fiskekvoter.

Dette avvises tvert av både Norge og Island, som vil beholde den nasjonale kontrollen med naturressursene.

— EU kan ikke vente at deres tungt subsidierte fiskeindustri skal slippe inn i den usubsidierte fiskeindustrien på Island og i Norge, sa Kjartan Johannsson.

Både den norske og den islandske ambassadøren mente at kandidatlandene hadde mer realistiske holdinger til EØS-utvidelsen enn EU-kommisjonen.

Nye møter

Torsdagens forhandlingsmøte var det første av flere forhandlingsrunder, som etter planen skal ende med at 28 stats- eller regjeringssjefer undertegner avtalen om et utvidet EU- og EØS-område i Aten 16. april.

Neste forhandlingsmøte er 24. januar.

(NTB)

Norges EU-ambassadør Bjørn T. Grydeland (til venstre) godtar ikke kravene EUs forhandlingsleder Percy Westerlund la fram da forhandlingene om ny Efta-kontingent startet i Brussel torsdag.<p/>FOTO: SCANPIX