Statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde den ti måneder lange byggestansen i november etter lang tids forhandlinger med USA.

Demonstrantene samlet seg onsdag utenfor statsministerboligen i Jerusalem der de ropte slagord mot byggeforbudet.

— Gjør om på beslutningen, ropte bosetterleder Girshon Mesika mens han pekte mot Netanyahus bolig, til stor applaus for de mange tusen fremmøtte.

En annen bosetterleder, Dani Dayan, mener stansen er urimelig.

— Ikke én jødisk bolig kan bygges nå. Vi er ikke et hinder for fred, vi øker tvert imot muligheten for fred, mener Dayan.

Støtte fra Lieberman Statsministeren har lovet at byggingen skal gjenopptas om ti måneder, men Netanyahus løfter beroliger ikke bosetterne.

— Jeg tviler på at byggingen vil starte igjen. Beslutningen om byggeforbud vil få negative konsekvenser for framtiden, sa bosetteren Pinhas Wallerstein.

De fleste av demonstrantene var ortodokse jøder, mange av dem tenåringer.

Utenriksminister Avigdor Lieberman har stor sympati med bosetterne og mener demonstrasjonen er legitim.

— Om noen kom og stanset byggingen av huset ditt, så ville du også protestert, sier Lieberman.

Det bor om lag 300.000 bosettere på Vestbredden, som Israel okkuperte etter seksdagerskrigen i 1967. Ytterligere 180.000 bor i Øst-Jerusalem som Israel annekterte i samme krig.

Underjordisk vegg Samtidig begynte Egypt byggingen av det som skal bli et underjordisk stengsel på grensen til Gazastripen.

Ifølge avisen Haaretz skal en 25-30 meter dyp metallvegg hindre smuglertrafikken gjennom tunneler fra Egypt og inn til Gazastripen, som er gjenstand for en israelsk blokade.

Metallveggen blir om lag 10 kilometer lang og skal være ugjennomtrengelig.

FN og ikkestatlige organisasjoner varsler om at den humanitære situasjonen på Gazastripen og Vestbredden stadig blir verre.

— Palestinere som bor i de okkuperte områdene står fortsatt overfor en humanitær krise. Behovet for hjelp er økende, særlig på Gazastripen, sier FNs humanitære koordinator i de palestinske områdene, Maxwell Gaylard.

Han ber om 664 millioner dollar til støtteprogrammer for palestinerne neste år.