— Problemet er ikke løsepengene, men medierapporteringen om dem.

Slik formulerte Tysklands utenriksminister Frank Walter Steinmeier seg i fjor, da han fikk spørsmål om utbetalingen for å få fri et tysk gissel i sin tur kanskje hadde ført til nye bortføringer.

Iraks ambassadør i Berlin hadde allerede brutt tausheten som ellers omslutter den slags transaksjoner: Han sa åpent at det var betalt store summer for å få løs den kidnappede arkeologen Susanne Osthoff.

Den siste bortføringsbølgen i Afghanistan gjør at flere stiller spørsmål ved om det bør settes en stopper for den slags - blant annet fordi utsiktene til lettjente penger kan rekruttere flere kidnappere, slik Steinmeier antydet.

- Må ikke bli en industri

I Kabul forhandler sørkoreanske diplomater fortvilet for å få fri hjelpearbeiderne som ble kidnappet for to uker siden. I går var angivelig 21 av de 23 koreanerne fortsatt i live. To var blitt drept av bortførerne.

Like innbitt prøver en tysk krisestab å få løs ingeniøren Rudolf B. Kollegaen hans ble funnet død, med skuddskader, etter at de to ble kidnappet sammen med en velstående afghansk forretningsmann - også det for to uker siden.

Talsmannen for gruppen som har tatt koreanerne krever at minst åtte talibanere må løslates fra afghanske fengsler. Kravet er så langt blitt avvist.

— Jeg mener det må være et prinsipp at vi ikke oppmuntrer til kidnappinger ved å godta kravene deres, sa president Hamid Karzais talsmann i går, ifølge nyhetsbyrået AFP.

— Dette må ikke bli en industri, la talsmann Humayun Hamidzada til, og advarte mot konsekvensene av en annen linje.

Finansierer våpenkjøp

Det vekket sterke reaksjoner da den afghanske regjeringen gikk med på å løslate fem opprørere i bytte mot en kidnappet italiensk journalist i vår. President Karzai lovet at noe lignende ikke ville gjenta seg.

Det har derimot vært vel kjent at både Italia, Frankrike og Tyskland i det stille har vært villige til å betale store summer for å få fri sine egne borgere.

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel forteller i siste utgave at praksisen har ført til heftige diskusjoner internt i regjeringen: Bør de legge seg på en hardere linje, for ikke å gjøre tyskere særlig attraktive som gisler?

Et annet problem er at løsepengene fyller opp motstandernes lommebøker:

— Pengene blir brukt til å kjøpe våpen, for å drepe soldatene våre i Afghanistan, som en ikke navngitt tysk sikkerhetsekspert formulerer det overfor avisen Süddeutsche Zeitung. Særlig i innenriksdepartementet skal det være sterke røster for å stramme inn politikken.

Pengekoffert til Sahara

Det er ikke snakk om småpenger. Frigivelsen av Osthoff i Irak skal ha kostet den tyske staten mellom 40 og 60 millioner kroner.

For syv år siden skal den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene har fått en million dollar per hode for en gruppe tyske gisler, ifølge Der Spiegel. Forretningen skal ha blitt gjennomført med Libyas diktator Muammar al-Gaddafi som mellommann, slik at den tyske regjeringen offisielt kunne ha rene hender.

I 2003 i Algerie skal en tysk regjeringsutsending personlig ha fraktet 40 millioner kroner i kontanter til en gruppe islamistiske opprørere i Sahara. I bytte fikk han 32 bortførte europeiske turister. Offisielt gikk pengene til utviklingshjelp i Mali, i realiteten skal de ha blitt brukt blant annet til våpenkjøp.

USA er strengere

Britiske anslag sier at antallet bortføringer har doblet seg siden 11. september 2001. I Irak skal minst 305 utlendinger ha blitt bortført siden 2003, ifølge den amerikanske tenketanken Brookings Institution. Prisene for å få løslatt utlendinger skal ha gått rett i taket i den samme perioden.

Amerikanerne har som offisiell linje at de aldri forhandler med kidnappere, og har kritisert andre land som ikke er like strenge. Men ifølge Der Spiegel tviler flere europeiske regjeringer på om amerikanerne faktisk holder seg så strengt til sine egne regler som de vil ha det til. Og uansett:

— For oss har livene til gislene første prioritet, ikke hensynet til staten, sier en ikke navngitt tysk regjeringskilde til Süddeutsche Zeitung.

SØNNEN BLE DREPT: I går ble liket av Shim Sung-Min (29) funnet i provinsen Ghazni, 14 mil sør for Kabul. Han var bundet på hendene og skutt i hodet av Taliban. Moren (i midten) brast sammen i gråt da hun mottok bekreftelsen på sørkoreansk FOTO: SCANPIX
STR