TORE SEHL

Rosa Parks var den svarte kvinnen som nektet å flytte seg fra sitt buss-sete og overlate det til en hvit mann i Montgomery, Alabama tilbake i 1955. For det ble hun historisk og kalt «mor» til den moderne borgerrettskampen, som tok av noen år senere. Mandag døde Rosa Parks, 92 år gammel.

Boikott anført av King

Da Rosa Parks ble arrestert for sin «forbrytelse», ga det støtet til en 381 dager lang boikott av bussystemet fra de svartes side. Boikotten ble organisert av en ung baptistprest, Martin Luther King jr., senere vinner av Nobels fredspris. To tredeler av brukerne av bussene i Montgomery, var fargede. Boikotten var så vellykket at Høyesterett 13. november 1956 avsa kjennelse for at segregering (atskillelse) på bussene i Montgomery var ulovlig.

Men kampen som Rosa Parks, den gang 42 år gammel, startet, førte først i 1964 til en lov som forbød slik deling over hele USA. Kennedy-brødrene jobbet i sin regjeringstid med lovutkastet, men det var president Lyndon B. Johnson som fikk det vedtatt.

Selv ble Rosa Parks verdenskjent for sitt nei til å flytte seg på bussen. Men i Sørstatene var det ikke populært blant hvite og Rosa måtte på grunn av trusler og mobbing i 1957 flytte nordover til Detroit sammen med sin mann, og der bodde hun til sin død mandag.

Nektet å flytte

Den berømte bussturen i 1955 startet da Rosa og tre andre fargede satte seg på setene lengst fremme i bussen, de som var reservert hvite. Da bussen ble fylt med folk, forlangte bussjåføren at de fire svarte reiste seg og flyttet bakover til den «svarte delen».

— Sjåføren ville at vi fire skulle reise oss. Først flyttet ingen av oss, men sjåføren forsatte å si «La meg få disse setene». Da reiste de andre seg, men ikke jeg, har Rosa Parks senere fortalt om situasjonen.

Da 42-åringen nektet, ble hun arrestert av en politimann og Rosa husker hun spurte: - Hvorfor dytter du oss rundt? Politimannen skal ha svart: - Jeg vet ikke, men lov er lov og du er arrestert.

Fire dager senere ble Rosa Parks dømt for upassende oppførsel og bøtelagt med 14 dollar.

Enorm innflytelse

Fra sitt nye hjemsted i Detroit jobbet Rosa Parks i mange år for borgerrettigheter. Blant annet for den demokratiske kongressmannen John Conyers som ved hennes død overfor CNN uttalte: - Hun var en virkelig apostel for ikkevoldsbevegelsen. Som borgerrettskampens «mor» har hun hatt enorm innflytelse ikke bare på nasjonen, men på hele verden.

Helt til langt opp i 1990-årene fortsatte Rosa Parks sin borgerrettskamp og har for det blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje (1996) og Kongressens gullmedalje (1999). Sammen med James Meredith, som høsten 1992 trassig møtte frem på det «hvite» University of Mississippi og pastor Martin Luther King jr. er Rosa Parks legende i den amerikanske borgerrettskampen.

«De tre gigantene»

Nåtidens mest kjente borgerrettighetsleder, Jesse Jackson, fikk budskapet om Rosa Parks død mens han satt i møte med Nelson Mandela i Sør-Afrika. Jackson sier: - Hun satte seg ned på en måte så vi alle måtte stå opp - og skillemurene falt ned.

— Disse tre gigantene - Rosa Parks, dr. King og Mandela - har vist, uten bomber, kuler eller rikdom, den voldsomme kraften i kampen for rettferdighet i historiens lange reise mot fred og frihet.