Fra å toppe listen over verdens mest utskjelte statsoverhoder, blir den syriske presidenten nå i all stillhet sett på som en nyttig alliert i kampen mot en enda mer brutal fiende, Den islamske staten (IS).

En USA-ledet koalisjon har siden september i fjor forsøkt å stanse den ytterliggående islamistgruppens frammarsj i Syria og Irak, både ved å bombe dem fra lufta og støtte opp om irakiske regjeringsstyrker og kurdisk milits.

Svekket FSA

Assad godtar stilltiende offensiven mot IS i nord og øst og har selv i ly av denne vingeklippet de mer sekulære opprørerne i Syrias frie hær (FSA) i sør.

FSA er nå betydelig svekket og fragmentert og får heller ikke den militærhjelpen utenfra de ønsker.

Vestlige og syriske observatører konkluderer derfor med at Assad i dag sitter tryggere enn han noensinne har gjort siden krigen brøt ut.

Regimet i Damaskus kontrollerer fortsatt de tettest befolkede områdene av landet, grensa mot sør samt den strategisk viktige korridoren nordover gjennom Homs og Hama og vestover til kysten.

Enorme lidelser

Syrias sivilbefolkning har derimot liten grunn til å feire søndagens fireårsdag for starten på opprøret mot Assad.

FN anslår at borgerkrigen har kostet 220.000 mennesker livet, noe som tilsvarer 150 drepte hver eneste dag de siste fire årene.

Halve befolkningen er drevet på flukt fra sine hjem, drøyt 3,8 millioner til naboland, mens 7,6 millioner er på flukt inne i Syria.

De humanitære lidelsene er enorme, alle parter begår grove krigsforbrytelser og kamphandlingene gjør det svært vanskelig å nå de internt fordrevne.

Som i alle konflikter er det barna som rammes hardest, konstaterer generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge.

— Tre millioner syriske barna er født etter at konflikten startet. For dem har hele livet vært farget av krig, elendighet og nød. Og for ungdommen er volden ikke bare stygge arr fra fortiden, volden er med å forme fremtiden, sier Apeland.

Iran og Russland

Fredsprosessen brøt sammen for ett år siden, og utsiktene til en snarlig forhandlingsløsning er i dag svært små.

President Barack Obama er mer opptatt av å komme fram til en atomavtale med Iran, Assads fremste allierte, som også bistår aktivt i kampen mot IS i Irak.

USAs anstrengte forhold til president Vladimir Putin, som var sentral da Assad gikk med på å kvitte seg med de kjemiske våpnene, gjør også forhandlinger vanskelig. Russland står last og brast med Assad og vil derfor være sentrale i enhver forhandlingsprosess.

FNs spesialutsending Staffan de Mistura erkjente nylig at Assad er «en del av løsningen» i Syria, hvor ubehagelig en slik tanke enn måtte være.

En slik åpen erkjennelse vil neppe komme fra vestlige hovedsteder med det første, selv om det blir stadig vanskeligere å se for seg en fredsløsning som ikke involverer den syriske presidenten. (©NTB)