Kursen på den islandske kronen svinger mye i forhold til andre valutaer. Denne volatiliteten er et problem for internasjonale selskaper. Etter hvert er mange islandske foretak blitt svært store utenfor landets grenser, dessuten har banksektoren blitt svært stor i forhold til resten av økonomien.

Derfor har store selskaper, blant andre Kaupthing, tatt til orde for å gå over til euro. Diskusjonen har nå også flyttet seg fra næringslivet, og er blitt en het politisk potet.

Mange låner i euro

Med en sentralbankrente på 13,75 prosent, er det selvsagt fristende å skifte til euro der renten er langt under det halve.

— Bedriftene har lenge lånt i utlandet. I det siste har det også blitt vanlig at privatpersoner låner i euro, for å få lavere rente. Med 10 prosentpoeng renteforskjell vil du ha stor sjanse for å tjene på det, selv om du tar en valutarisiko, sier professor Fridrik Mar Baldursson.

Han sier at dette også er med på å gjøre sentralbankens oppgave tøffere. Den har satt opp renten kraftig for å kjøle ned økonomien. Men når en stor del av lånene ikke er i islandske kroner, uteblir effekten. Baldursson ser selv fordeler med å gå over til euro.

Overgang to-tre år minst

— Vi har som Norge hatt inflasjonsmål. Men det har ikke fungert så bra her. Jeg tror det i lengden blir vanskelig å fortsette med egen valuta, når den er så liten. Og når vi ser på mulige opsjoner, er det klart euroen ligger nærmest.

Men han ser også hindringer på veien.

— Et spørsmål er om vi kan knytte oss til EMU uten å være med i EU. Og hvis det går an, må vi ordne opp i egen økonomi for å tilfredsstille EMU-kravene. Da må vi redusere underskuddet i utenriksbalansen, inflasjonen må ned og ikke minst må renten reduseres. Det siste blir nok vanskeligst, sier Baldursson.

Skal Island skifte ut kronen med euro, blir det derfor minst nødvendig med en overgangsperiode på to-tre år, tror han.