• Hensynet til små land er godt ivaretatt i EUs nye grunnlovsforslag, hevder Kjell Magne Bondevik. Og EU mener han blir «noe mer demokratisk».

Statsministeren, som stemte nei i 1972 og 1994, har sagt han skal tenke gjennom sitt EU-syn på ny med tanke på Kristelig Folkepartis programdebatt foran valget i 2005. Men over en banana split med sjenerøse mengder krem på et pent, gresk kysthotell, bekreftet Kjell Magne Bondevik i går inntrykket som er i ferd med å feste seg: Han tenker stadig positive tanker om EU, i alle fall hva demokrati og beslektede emner angår.

Statsministeren deltok i går på et formøte foran EU-toppmøtet i regi av Det europeiske folkeparti, en paraplyorganisasjon for konservative og kristendemokratiske partier i Europa. Der ble utkastet til ny grunnlov for EU diskutert, og Bondevik mener dette bringer EU i riktig retning på sentrale punkt:

— Utvidelsen med ti, hovedsakelig små, land gjør det nødvendig for EU å rydde opp. Hvis maktfordelingen ikke hadde tatt hensyn til de store, folkerike statene, kunne hele EU blitt undegravd på sikt, mener Bondevik.

Ikke stemmerett for alle

Statsministeren synes det er «forståelig» at det i fremtiden kommer en regel med dobbelt flertall, det vil si at et flertall av land også må representere minst 60 prosent av befolkningen. Bondevik «forstår» også at en fast president skal erstatte det roterende formannskapet, og støtter at Europaparlamentets makt økes i EUs lovprosesser. Han slutter seg dessuten til forslaget om at ikke alle land til enhver tid skal ha medlemmer med stemmerett i EU-kommisjonen.

— Hvis 25 eller flere skal ha stemmerett til enhver tid, kan det svekke Kommisjonen. Det er ikke i de små lands interesse. For de små er det viktig at EU-institusjonene er sterke, ellers øker faren for at EUs stormakter kjører sine egne løp, mener Kjell Magne Bondevik.

— Mener du at EU alt i alt blir mer demokratisk?

— EU blir noe mer demokratisk. Vi kan i alle fall ikke si at EU blir mindre demokratisk, sier Bondevik.

Han sier seg også glad for at betegnelsen «føderalistisk» er strøket fra grunnlovsutkastet.

— Men EU kan ikke både bli mer demokratisk og mindre føderalistisk?

— Nei, det er akkurat det som er dilemmaet. Jo mer makt Europaparlamentet får, jo mindre makt får medlemslandene. For meg er det viktig at nasjonalstatene beholder en del makt.

- Bedre enn fryktet

— Blir de små lands stilling alt i alt styrket eller svekket?

— I det store og hele betyr grunnlovsutkastet ikke noe fra eller til. EU har måttet gjøre en del endringer, men balansen mellom store og små lands makt er beholdt. Sånn sett er dette forslaget bedre enn fryktet, mener Bondevik.

Som paven er den norske statsministeren kritisk til at kristendommen ikke er eksplisitt nevnt i et forord som skisserer EUs verdigrunnlag. Bondevik er også skeptisk til at EU skal utvikle en felles, overnasjonal utenriks- og sikkerhetspolitikk.

— Vi har nytt godt av friheten til å utøve vår egen utenrikspolitikk ved noen anledninger. Blant annet har det gjort det mulig for oss å hjelpe til som mekler ved regionale konflikter, sier Kjell Magne Bondevik.