Gården til den norske svinebonden Ove Henrik Mørk Eeg i Allazu, nord for Latvias hovedstad Riga, er som en gigantisk dyrefabrikk, med enorme mengder svin tett i tett i små båser.

Se også vårt interaktive kart over hvordan matkrisen rammer

Lydene fra 40.000 griser er intense. Lukten lar seg knapt beskrive.

— Vi er oppe i 12 unger per kull, det er opp fra ti da den norske eieren kom hit, forteller en entusiastisk produksjonssjef Ingus Malnieks.

Men ikke alle de små grisene får oppleve å bli koteletter. På den lille runden vår plukker Malnieks opp tre døde grisunger. Grisunger som «hviler seg litt», for å bruke sjargongen på gården.

— Dødeligheten er nede i syv prosent, det er bra, sier Malnieks, og lemper de små, rosa skrottene til side.

FOR DETTE ER STORINDUSTRI , dette er ikke Old McDonald. Ove Henrik Mørk Eeg er klokkeklar på at det er ønsket om stordrift, og frustrasjonen over alle de norske reguleringene, som har ført ham til Latvia.

— Hvis du har som mål å drive stort, må du enten finne deg en jobb utenfor landbruket, eller så må du ut. Prisreguleringen og alle reglene som skal sikre et spredt landbruk gjør det veldig vanskelig å drive stort og effektivt i Norge, sier han.


Les de andre artiklene i serien: **Den største krisen?

Inderne har fått smaken for kjøtt

Matprisenes megasirkus**

Gjennom selskapet Worldfarm Holding AS er Mørk Eeg majoritetseieri Mørk Engebretsen Invest (MEI), som eier 74 prosent av svineavlsselskapet Baltic Pork i Latvia. Hjemme i Norge ligger Mørk Eeg i rettssak med myndighetene, etter påstander om at MEI har brutt konsesjonsreglene i Norge og produsert for mange griser i hjemfylket Østfold.

Men i Latvia finnes det ingen regler mot stordrift. Med 40.000 svin kontrollerer Mørk Eeg allerede 6-7 prosent av det latviske markedet. Og han gir seg ikke der.

— Vi skal opp i 100.000 svin innen 2010. Så skal vi ekspandere videre til Ukraina og Russland, forteller han.

VESTFOLDINGEN Håkon Stensvold drev lenge storproduksjon av gulrøtter i Latvia.

I fjor flyttet han hjem til Norge etter uoverensstemmelser med en av de norske investorene, men nå vil han østover på nytt.

— Mulighetene i Latvia er helt enorme. Du har gigantiske jordbruksarealer med masse førsteklasses jord som ligger brakk. Og så er driften mye billigere enn hjemme, sier Stensvold. Han får støtte av tysværingen Geir Hellerslien, som driver som forretningskonsulent i de baltiske landene.

— Det er byråkratiet i Norge som knekker bøndene, men her borte er jordbruksbyråkratiet lite. I tillegg har de ekstremt god og lettdyrket jord, og arbeidskraften er billig, sier Hellerslien.

— Her kan du drive stort, bruke energien din bedre og tjene virkelig gode penger. Det er et paradoks at det norske landbruket dør, mens de flinke søker seg ut. Slik taper Norge masse kompetanse, mener han.

PÅ TUREN GJENNOM det bølgende, frodige landskapet i Allazu passerer vi mange jorder som ligger brakk og delvis gjengrodd, men også jord som er satt i ny produksjon. De siste årene har aktiviteten tatt seg veldig opp, forteller Ingus Malnieks. Tall fra latviske myndigheter viser at det er nordmenn og dansker som investerer mest i det latviske jordbruket.

— Spekulasjonen har drevet landprisene opp mange ganger her. Alle skal investere i jordbruket nå, selv folk som ikke eier begreper om å drive gård, sier økonomisjef Daiga Lubka.

Men hun sier seg fornøyd med de norske eierne, og forteller at skandinaver har et godt ord på seg.

Les flere saker på bt.no/matkrisen

— Under det gamle systemet var det en nesten total mangel på forutsigbarhet, staten kunne når som helst endre rammebetingelsene. Nå har vi forutsigbarhet når det gjelder lønn og skatt, alt foregår hvitt, og produktiviteten er mye høyere. Det er et ærlig system her nå, sier Lubka.

Det gamle kollektivbruket var i svært dårlig forfatning da MEI kjøpte det for åtte år siden, med knappe 2000 griser på gården. I dag er deler av gården pusset opp, utstyret er modernisert, og MEI har reist et stort nytt grisefjøs ved siden av den gamle bygningsmassen. Med EU-støtte, så klart.

ØKNINGEN I MATVAREPRISENE de siste par årene er, ifølge Malnieks, en viktig forklaring på den nye viljen til å satse.

— Prisene på mat har gått veldig opp i Latvia, folk får mindre å rutte med. Det kommer til å bli problemer med maten i fremtiden, se bare på kornprisene. Det er helt vilt.

Geir Hellerslien er av samme oppfatning.

— Det er helt rått hvordan prisene har utviklet seg, selv om de har falt noe tilbake i det siste. Da blir også jordbruksinvesteringer mye mer interessante, selv om jordprisene er drevet kraftig opp, sier han.

Malnieks forteller også at deler av jordbruksproduksjonen vris bort fra mat.

  • Mange som før dyrket korn har gått over til å dyrke raps, som skipes til Sverige og brukes til biodrivstoff.

(Saken fortsetter under bildet)

Men prisene har ikke bare økt — de svinger også mer enn før.

— I fjor gikk fôrprisene veldig opp, mens prisene på svinekjøtt gikk ned, det skapte så store problemer at flere bønder her ga seg. Nå er det heldigvis omvendt, forteller Malnieks.

NORSKE MYNDIGHETER bidrar også til at norske bønder kjøper seg opp i de Øst-Europa. Direktør Erik Welle-Vatne i Innovasjon Norge (IN), som eier 26 prosent av Baltic Pork, kan fortelle om økende norsk jordbruksaktivitet både i Latvia og i Litauen.

IN er også i ferd med å sette opp en landbruksbedrift med Ove Henrik Mørk Eeg i Ukraina, hvor de fra før bistår en gruppe bønder og investorer fra Trøndelag som driver frøproduksjon.

— Russland og Ukraina har et helt fantastisk potensial for landbruk. I Ukraina har landbruket vært vanskjøttet siden Stalins dager. Vi snakker om verdens beste jordbruksområder som ligger brakk, sier Welle-Vatne.

Også han setter investeringene i øst i direkte sammenheng med de globale prisøkningene på mat.

— De økte prisene på landbruksvarer har bare gjort det mer interessant å investere i jordbruket her, for det er lettere å oppnå gevinster nå. Stadig flere bønder og jordbruksinteresserte investorer ser de store mulighetene i Øst-Europa, sier Welle-Vatne.

LIKE VED DEN HISTORISKE byen Sigulda, på melkefarmen Vedzemes Putnini, treffer vi Paul Hovda fra Skånevik og Martin Berge fra Ølensvåg. Det som startet som en hobby for åtte år siden, gir i dag pene inntekter for de to vennene.

— Dette stedet var i dødskyggenes dal da vi kom hit, forteller industrimannen Hovda om det tidligere kollektivbruket.

Han viser oss rundt i en ubegripelig utslitt maskinpark, som de lokale gårdsarbeiderne har vondt for å kvitte seg med. Men med hjelp fra amerikanske konsulenter og den lokale bestyreren, Anda Kanca, har de to vestlendingene gjort mye for å modernisere gården.

— Det er en helt ny optimisme her nå, sier Kanca.

I dag har gården 350 melkende kyr, som til sammen produserer nesten 8000 liter melk om dagen. Putnini-gården er dessuten Latvias største kalvefarm, og den utvides kontinuerlig.

— Vi kjøper opp all jorden som legges ut for salg rundt her. Verdiskapningen pløyes tilbake til kjøp av utstyr og jord, forklarer Paul Hovda. Han har også begynt med mais, og planlegger å starte korndyrking på de totalt 5700 målene han dels eier og dels leier.

- KONTANTER ER BLODOMLØPET i denne kroppen, og kontantstyring, det kan vi. Vi er vant til å bygge opp selskaper, det har vi gjort over hele Vestlandet. Og så er det en fryd å jobbe med latvierne - de er ærlige, ryddige og hardtarbeidende, sier Hovda om de 24 lokalt ansatte på gården.

Den tidligere direktøren ved Sunnhordland Mekaniske Verksted har en sterk tro på matproduksjon i dagens verden.

— Det har gått opp for oss at dette med mat er noe helt spesielt, det er basisen for alt liv. Her i Latvia har de fantastiske tradisjoner for å produsere god mat, sier Hovda, som er uten gjeld på gården.

SVINSKE TILSTANDER: Det er gris, gris, gris så langt øyet kan se på den gigantiske, norskeide svinefarmen i Allazu nordøst for Latvias hovedstad Riga. FOTO: KRISTER SØRBØ

Etter et kraftig oppsving i første halvdel av 2008, har melkeprisene falt i Latvia gjennom finanskrisen. Men Hovda og Berge lar seg ikke stanse. Nå jobber de med å skaffe finansiering til et nytt, høymoderne fjøs, som de håper å reise med EU-støtte i løpet av året.

— De smarte går motstrøms, bare vent og se, sier Hovda.

De to har også sikret seg støtte fra uventet hold. For en tid siden var de uheldige med et gjødselutslipp, som gikk rett i den lokale elven.

  • Den renner like forbi kirken her, så vi måtte gå noen runder med presten. Det kostet oss litt, men vi ble enige til slutt. Faktisk så enige at presten tar oss med i hver eneste forbønn.
  • Du vet, det skader ikke med litt hjelp fra den kanten heller, sier deltidsbonden Paul Hovda med en rungende latter. Hvordan skal matkrisen løses? Diskuter saken her.
KRISTER SØRBØ
KRISTER SØRBØ
KRISTER SØRBØ
KRISTER SØRBØ
KRISTER SØRBØ
HOBBY: Melkefarmen deres startet som en hobby for åtte år siden, men gir i dag pene inntekter.
KRISTER SØRBØ
KRISTER SØRBØ
STORT: - Mulighetene er enorme. Du har gigantiske jordbruksarealer som ligger brakk, sier Geir Hellerslien.
KRISTER SØRBØ