Over 160 statsledere er denne uken samlet til FN-toppmøte i New York. Det er ny rekord.

Toppmøte, som internasjonalt går under navnet World Summit 2005, har satt seg svært høye mål:

  • Redusere verdens ekstreme fattigdom
  • Beskytte menneskerettighetene
  • Hjelpe land i konfliktområder
  • Fremme verdensfreden
  • Bekjempe terrorisme

Tirsdag var det 35 sider lange sluttdokumentet endelig fullført, og det ble raskt klart at de ambisiøse målene bare delvis ble innfridd. USA og de andre rike landenes ønske om mer sikkerhet, vern av menneskerettigheter og en mer strømlinjeformet FN-organisasjon har måttet avveies mot utviklingslandenes krav om økt støtte og tiltak for å bekjempe fattigdom. De mange kompromissene underveis har dermed svekket slagkraften til sluttdokumentet.

Norge ligger foran

I sluttdokumentet heter det blant annet at FN skal ha et mål om å øke bistanden til 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

— Fattigdomsspørsmålet er godt reflektert i dette dokumentet, men FN kan være mer ambisiøse. Dette er et av de punktene der Norge ligger foran FNs målsetting, sier Norges utenriksminister Jan Petersen.

Norge hadde i forkant av møtet tatt initiativ til et punkt om nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. Dette punktet ble ikke tatt med i sluttdokumentet, noe generalsekretær Kofi Annan også uttrykte skuffelse over i sin åpningstale.

— Vårt største nederlag er når det gjelder nedrustning og kampen mot spredning av atomvåpen, sa Annan i går.

Petersen påpeker at Norge hele tiden har visst at nedrustningsinitiativet var omstridt.

— En del av våre tekster var meget kontroversielle. Men det faktum at Kofi Annan nevnte dette initiativet spesielt, selv om det ikke kom med i sluttdokumentet, viser at det er et godt grunnlag for å jobbe videre med dette, sier Petersen.

Vil ikke peke på etterfølger

Etter Bondeviks-regjeringens knusende valgnederlag mandag, blir det riktignok ikke lenger Petersen som skal lede de videre forhandlingene.

— Det er politikkens vesen at man blir skiftet ut. Jeg skulle forferdelig gjerne ha vært med videre, det skal jeg ikke legge skjul på, sier han til Bergens Tidende.

— Hvem ser du helst skal videreføre det arbeidet du har lagt ned?

— Jeg skal ikke gi min etterfølger en tilleggsbelastning ved å peke på noen spesiell. Nå må de rødgrønne først bestemme seg for hva de vil. Det er ikke noe vi andre har noe med, sier han bestemt.

— Vi gratulerer dem med den valgseieren de har fått, så blir det deres oppgave å ta dette videre, legger han til.

— Hvilket parti bør få utenriksministeren?

— Det skal jeg ikke blande meg opp i. Jeg regner uansett med at de vil føre en felles politikk.

— Hva med Jan Egeland?

— Jeg vil ikke kommentere noe som helst av personalpolitikken.

— Erik Solheim?

— Nice try, sier Petersen til Bergens Tidende etter en liten tenkepause.

Ingen nedtur

Han treffer det norske pressekorpset ved Sikkerhetsrådets såkalte «stakeout» i FN-bygningens andre etasje. Det vrimler av toppdiplomater på alle bauger og kanter, mens alvorlige sikkerhetsvakter overvåker det hele.

— Blir det litt stusslig å gå tilbake til Vandrehallen i Stortinget etter dette?

— Nei. Vandrehallen er et spennende sted, og det blir ingen nedtur å komme tilbake til Stortinget. Med mer enn 20 års erfaring fra Stortinget vet jeg hvilke muligheter som finnes der, sier Petersen, som i disse dager går inn i sin siste måned som utenriksminister. I hvert fall i denne omgang.

Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson er også på plass i New York denne uken, mens statsminister Kjell Magne Bondevik ankommer toppmøtet i dag. Han skal tale til toppmøtet ved 10.30-tiden i morgen. Lørdag skal Bondevik delta i en paneldebatt under konferansen «Clinton Global Initiative», før han reiser tilbake til Norge.