JØRGEN ULLERUP

Stanken av råttenskap stikker i nesen. Vannposten, der kvinner og barn står i kø med spann, ligger midt på en bossplass. I Sidi Moumen i utkanten av Casablanca er det parabolantenner på annethvert blikktak, men ikke rennende vann i kranene.

Mellom altfor få nyoppførte boligblokker vokser slummen fritt. Titusenvis bor i hjemmelagde småhus, flertallet analfabeter som har flyktet fra fattigdommen på landet og søkt inn til storbyen. Noen under et papptak, andre har innrettet seg i små hyggelige gater. Og midt i det sydende kaos holder mange kyr, sauer, geiter og høns.

Det var herfra de kom, selvmordsbomberne som rystet Casablanca i mai. I alt 45 døde ved fem bombeanslag samtidig i sentrum av Casablanca, akkurat da marokkanerne feiret fødselen av en ny tronarving, prins Moulay, og dagen etter Mouloud-festen, muslimenes jul i anledning profetens fødselsdag. En høytid som de islamske fundamentalistene ikke anerkjenner.

Gjorde moren syk

Terrorgruppens medlemmer møttes i en liten moské og var kjent i området som en gruppe unge, som ivrig studerte Koranen og av og til irettesatte de unge kvinnene for ikke å bære slør, eller de unge for å røyke hasj eller drikke alkohol. Men de spilte også fotball, og de færreste i Sidi Moumen visste tilsynelatende at de var medlemmer av den islamske terrororganisasjonen Salafia Jihadia.

— Ingen visste hva de gjorde på. Kvarteret har alltid vært rolig. Du kan gå hvor du vil og spørre om hva som helst, forsikrer en eldre mann i en lang kjortel, som så mange andre i Sidi Moumen får dagene til at gå med å gjøre ingenting.

To av gruppens medlemmer overlevde og begge er dømt til døden. De har ledet politiet på sporet av andre impliserte og avslørte et gjemmested for sprengstoff i nærheten av slumbyen. Den ene torde i siste øyeblikk ikke utløse sin bombe. Den andre var gruppens leder og emir, Mohamed el Omari, en 23-årig nattevakt. Han ble hardt skadd.

Terroristenes familier vil helst glemme. En bror til en dem er innehaver av en liten kiosk. Han avviser å snakke om attentatene og ber oss vennlig, men bestemt om å forsvinne når han finner ut at vi ikke er kommet for å kjøpe sigaretter eller dadler.

Like avvisende er holdningen hos familien til Rachid, som sprengte seg selv i luften i lobbyen i hotel Farah. Den unge terroristens mor tar seg til hodet og forteller at tragedien har gjort henne syk og at sønnen har skapt mange problemer for familien.

— Jeg har sukkersyke og dårlig hjerte, og jeg vil helst bare glemme alt. Jeg har ikke noe å si til dere, klager den kraftige kvinnen seg på arabisk, mens Rachids søstre dukker frem i døren og ber oss om ikke å komme tilbake.

- Torturert i 3 måneder

Derimot er familien Chafai ivrig etter å skrike sin smerte ut til omverdenen. Sønnen Aziz Chafai (24) ble pågrepet to dager etter attentatet da politiet endevendte slumkvarteret. Han kom i politiets søkelys fordi han vanket i samme moské som terroristene. Hans fetter var en av attentatmennene, og en annen mistenkt nevnte navnet hans. I august ble han idømt 30 års fengsel for medlemskap av en terrororganisasjon.

— Det er et justismord. Min sønn har ikke gjort noe bortsett fra å be regelmessig i moskeen. Han studerer matematikk og fysikk på universitetet, og han var familiens håp, sier Aziz 53-årige far, Bouchaib Chafai og kysser sine hender for å vise at sønnen er god.

Så tar han seg til hodet og forteller at han ikke har noen pensjon, den skulle Aziz og hans lillebror Rachid sørge for. Selv lever han av å selge popcorn, og på en normal dag kan han tjene 30 dirhams, omkring 25 kroner.

En kakerlakk kravler langsomt oppover veggen ved et fargefoto fra bønnen i Mekka, stuens eneste utsmykning ut over en klokke. Men ellers er det rent og pent her i det lille huset som familien flyttet inn i for 23 år siden.

Den dømtes mor, Naima, skiftevis gråter og peker opp i luften, mens hun sier at Allah en dag vil sørge for rettferdighet.

— Han ble dømt 18. august, og i neste uke får vi besøke ham i fengselet for første gang. Vi har ikke sett ham siden rettssaken. Da svor han at han var uskyldig, og han sa at han i tre måneder var blitt torturert, bl.a. med elektriske ledninger. Men dommeren smilte bare hånlig, og om ettermiddagen avsa han dommen på 30 års fengsel, sier hun Naima.

I fengsel for sympatier

Politiet pågrep mange i Sidi Moumen i dagene etter attentatet, som med et slag endret Marokkos ansikt utad fra å være et fredelig og tolerant land til en filial av den internasjonale terrorisme.

Mange som Aziz ble dømt, mens andre ble løslatt, deriblant imamen i den lille moskeen som myndighetene nå har stengt. Han satt fengslet i 16 dager, og det tok hardt på både ham og familien, forteller den eldste av hans åtte barn, Fatima Elkassraoui (25).

— Min far er ikke ekstremist, men derimot svært tolerant. Som alle andre var han sjokkert over attentatene. Koranen tillater ikke vold eller drap i Guds navn. Den handler om toleranse og menneskelighet, og vi lever side om side med de andre religionene, sier Fatima.

En ny antiterrorlov i Marokko gir politiet utstrakte fullmakter til å jage mistenkte islamister. Det kan gi fengselsstraff bare å sympatisere med ytterliggående islamske grupper. På den bakgrunn er det vanskelig å vri mange kommentarer ut av innbyggerne i Sidi Moumen om tilstedeværelsen av islamister.

Andre marokkanere forteller at mange av de lange skjeggene til islamistene ble barbert av etter attentatene, og at skredderne har fått beskjed om ikke å sy flere av de islamske kjortler. Visse steder blir de langskjeggede nektet adgang til internettcafeer.

«Fullt av islamister»

Etter attentatet holder også de velstående muslimske organisasjonene, som delvis er finansiert av det fundamentalistiske Saudi-Arabia, lav profil. Av mangel på et offentlig sosialt sikkerhetsnett har de vært særdeles aktive i slumbyer, der de gir hjelp til legebesøk, skolebøker og rådgivning. På den måten får de fotfeste i befolkningen og kan spre en konservative fortolkningen av Koranen.

Alle holder imidlertid pusten, for den miserable fattigdommen som en stor del av den marokkanske befolkningen lever under, gir rikelig grobunn for utilfredshet. Forleden ble to tvillingsøstre ifølge marokkanske aviser arrestert i Rabat, der de forberedte et selvmordsattentat mot avdelingen for vin og alkohol i et supermarked i hovedstaden. Søstrene hadde på forhånd henvendt seg til to ytterliggående islamske grupper og fått utlevert materiale om hellig krig.

Når vi skal forlate området, støter vi på to politimenn. De blir overrasket over å se oss, for Sidi Moumen står ikke på den offisielle liste over turistattraksjoner. De vil se ID-kort, men sier så høflig farvel.

— Du må ikke gå inn dit. Det er fullt av islamister der. Det er kanskje fredelig nå, men de er der ennå, lyder rådet fra en av politimennene.

IMAMENS DATTER: Fatima Elkassraoui (25) er datter til imamen i Sidi Moumen. Nå er moskeen stengt og imamen satt selv fengsel i 16 dager. Selv leser Fatima arabisk på universitetet, og snakker både engelsk og fransk.<p/> FOTO: JØRGEN ULLERUP<p/>