TORGEIR NORLING

Hun har store brune øyne og er neppe mer en seks, syv år. Sammen med broren sin blir den lille jenten i full fart båret inn på akuttavdelingen ved Saddams barnesykehus i al-Mansour området. De to barna har pådratt seg så store skader at det vil vært et rent mirakel om de overlevde.

Det tar også legen kort tid å slå fast at begge barna er døde.

— Klasebomber, sukker han oppgitt.

Dreper fortsatt

Dr. Raina, en ung lege ved sykehuset, forteller at de hver eneste dag får inn fire til fem personer som enten er skadet eller drept etter å ha kommet i kontakt med udetonerte bomber og granater som ligger igjen fra krigen. De fleste er barn som har plukket opp noe fra bakken, som de trodde var et leketøy.

— En av pasientene, en liten gutt, fant noe han trodde var en penn i hagen, men når han begynte å skrive, eksploderte den. Hele armen ble blåst vekk, sier hun, og legger ikke skjul på hvem hun mener har ansvaret.

— Amerikanernes krigsstrategi ble en katastrofe for sivilbefolkningen. Istedenfor å slåss mann mot mann når de møtte motstand, trakk de seg tilbake og sendte et fly som ryddet vei med klasebomber, sier hun og legger til:

— Det store problemet nå er at folk som kommer tilbake finner eiendommene sine forsøplet av gjenstander de ikke vet hva er. Ofte smeller det når de forsøker å finne ut hva som ligger der.

I en sykehusseng ligger en 35 år gammel kvinne med alvorlige splintsår i begge beina. Også hun fikk merke effekten av de dødelige gjenstandene.

— Utenfor huset mitt fant jeg en svart, sylinderformet sak. Da jeg skjønte det var en bombe fikk jeg panikk og kastet den fra meg, sier hun og sukker:

— Dessverre kastet jeg den ikke langt nok.

Situasjonen kritisk

— Situasjonen er kritisk sier Ronald Huguenin-Benjamin, talsmann for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Bagdad.

— De fleste sykehusene melder om mange barn som blir lagt inn fordi de er kommet i kontakt med udetonerte sprengelementer, fortsetter han og legger til.

— Det skjer ofte og det kommer til å bli mange flere.

At situasjonen er alvorlig får vi snart oppleve. På en åpen plass i nærheten av et av Saddam Husseins palasser er våpendeler, granater og ammunisjon strødd omkring.

Tre meter fra oss ligger en blindgjenger fra en stridsvogn. En mann kommer gående, men istedenfor å unngå granaten, tråkker han den resolutt ned i bakken. Den eksploderer heldigvis ikke, og mannen rusler videre som om ingenting har skjedd.

Vet ikke at barna er døde

Like bra gikk det dessverre ikke for de to småsøsknene som trilles ut av akuttavdelingen.

Muhammed, naboen som fraktet barna til sykehuset, er fortsatt i sjokk. Sekunder før det smalt så han dem leke tilsynelatende trygt i hagen utenfor sitt eget hjem i et boligområde ikke langt fra sykehuset.

Den tyngste oppgaven gjenstår imidlertid fortsatt. Han må tilbake og fortelle de triste nyhetene til ungenes foreldre. De vet fortsatt ikke at begge barna deres er døde.