Bolivias president Evo Morales brukte 1. mai i år til å kunngjøre avgjørelsen om for nasjonalisering av naturgassforekomstene og industrien. Budskapet ble understreket da militære styrker fikk ordre om å rykke inn i landets største naturgassfelt.

— Plyndringen er slutt, kunngjorde sosialisten Morales, som er inspirert av sitt store forbilde, Venezuelas sterke mann, Hugo Chávez.

Utenlandske selskaper tvinges nå til å inngå nye og langt mindre innbringende kontrakter hvis de har tenkt å bli værende. Tøffere skatteregler innføres, også med tilbakevirkende kraft. Reaksjonen lot ikke vente på seg i Bolivia. Det brasilianske selskapet Petrobras, som er største operatøren i Bolivia, har meddelt at de trekker seg ut. De nekter å operere under de nye vilkårene. Nå må de levere 82 prosent av fortjenesten til den bolivianske statskassen, mot 50 prosent tidligere.

Bolivias naturgassreserver er Latin-Amerikas nest største, etter nettopp Venezuela.

Mens den bolivianske nasjonaliseringen av observatører betegnes som nesten primitiv, har Russlands president Vladimir Putin valgt en mer raffinert strategi for å tilrive seg statlig kontroll.

Etter at Russlands største oljeselskap Yukos raknet og toppsjefen, styrtrike Mikail Khodorkovskij ble fengslet og senere dømt, ble Yukos' oljeproduksjonsselskap solgt på tvangsauksjon til langt under markedsverdi.

Kjøperen var et da ukjent investeringsselskap, som raskt ble avslørt å operere på vegne av statsoljeselskapet Rosneft. Gjennom denne manøveren ble Rosneft Russlands største oljeproduksjonsselskap, og Putin enda mektigere.

Gjennom Gazprom sitter den russiske stat også på størstedelen av naturgassproduksjonen.