— Det er ingen tvil om at vi har en overopphetet økonomi. Men noen kollaps er ikke i sikte. Både blant fagøkonomer og politikere her på Island er vi trygge på at økonomien skal stabilisere seg, sier professor i økonomi ved Islands universitet i Reykjavik, Tryggvi Thor Herbertsson til Bergens Tidende.

Også assisterende sentralbanksjef Ingemundur Fridriksson tror frykten for kollaps er ubegrunnet.

— Vi har hatt situasjoner med store ubalanser før, og rodd oss i land. Det skal vi greie denne gangen også, sier han til Bergens Tidende.

Gigantiske oppkjøp

Islendingene er driftige folk, og med de nye privatiserte bankene i spissen, har islandske investorer kjøpt opp en rekke europeiske selskaper de siste årene - mest i Skandinavia og England. I Norge er blant annet BN Bank og Kredittbanken havnet på islandske hender.

Kjente danske selskaper som Magasin du Nord, Illum, Merlin, Sterling og Maersk Air har gått samme veien. I Storbritannia har islendingene i rask rekkefølge kjøpt for eksempel gullsmedkjeden Goldsmiths, leketøysgiganten Hamleys, frossenmatkjeden Iceland og motekjedene MK One og Jane Norman.

Selv om islendingene er arbeidsomme, er det etter hvert mange som lurer på hvor pengene kommer fra. Det er vel tross alt grenser for hvor mye et lite land med 300.000 mennesker kan ekspandere?

— I hovedsak er dette lånte penger. De islandske bankene går foran. Ved hjelp av utenlandske obligasjonslån skaffer de pengene som islandske investorer kjøper for. Dette skjer i en takt vi ikke har sett før. Spesielt de islandske bankene har dermed satt seg i en sårbar situasjon, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

- I løse luften

Magnus Thor Hafsteinsson, som sitter i Alltinget for det sosialliberale opposisjonspartiet Frjáskyndiflokkurin, er ikke optimist.

— Vi befinner oss på mange måter i løse luften. Valutakurs og børs svinger mye fra dag til dag. Bankene og regjeringen sier hele tiden at det går bra. Men jeg stoler ikke på dem. Jeg tror det er helt umulig å si i øyeblikket. Men vi må jo håpe at det går bra, sier han.

— Etter at bankene ble privatisert for to-fem år siden har det vært tut og kjør. Bankene har valgt en aggressiv og offensiv strategi, mens vi politikere har mistet kontrollen. Vi må bare håpe staten slipper å hoppe inn og berge bankene, som i Norge etter jappetiden tidlig på 90-tallet, sier Hafsteinsson.

Vekst og ekspansjon

Privatisering av tre tidligere statseide forretningsbanker. Liberalisering av boligutlån. Store låneopptak i utlandet. Krysseierskap og nye bedriftsgrupperinger på oppkjøpsraid i Skandinavia og England. Samtidig store investeringer i ny vannkraftutbygging og nytt aluminiumsverk på Øst-Island.

I sum har dette ført til en rekordsterk islandsk krone, femdobling av børsverdien på Island og enorm vekst i boligprisene. På moderne økonomspråk kalles det bobler.

Varsellamper - Fitch

Problemet med slike bobler er at de normalt sprekker på et eller annet tidspunkt. Når det skjer, er det noen som taper, og risikoen er størst for dem som nettopp er kommet inn i markedet.

Det utløste derfor nærmest panikk da ratingbyrået Fitch for snart fire uker tente varsellampene. Islandske kroner falt syv prosent på en dag, og børsen falt like mye i løpet av få dager.

Redselen spredte seg selv om rapporten fra Fitch verken nedgraderte republikken Island eller landets banker. Byrået var urolig for den makroøkonomiske stabiliteten, og nedjusterte derfor utsiktene for sagaøyen fra stabil til negativ.

Over evne

En av ubalansene som bekymrer, er det kjempestore underskuddet på driftsbalansen med utlandet, som er på hele 15 prosent av BNP. Noe av dette kan knyttes til byggingen av kraftanlegg og aluminiumsverk. Men korrigert for slike forhold, blir fortsatt underskuddet på syv prosent av BNP.

— Dette viser at Island som nasjon lever over evne, og en slik situasjon kan ikke vedvare i lang tid, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen til Bergens Tidende.

Men i Sedlabanki, den islandske sentralbanken, er det ingen panikk.

— Vi har historisk vist at vi er i stand til å takle kraftige svingninger. Vi skal ikke lenger tilbake enn til år 2000, da underskuddet i forhold til utlandet var på 10 prosent. Da satte vi inn tiltak, og i løpet av to år var underskuddet borte og balansen reetablert, kommenterer assisterende sentralbanksjef Gudmundur Fridriksson.

Markedsrettet fiskeri

Professor Rögnvaldur Hannesson ved NHH sier at den markedskonforme fiskeripolitikken islendingene har ført, har medført store gevinster.

— Mange har tjent på å selge omsettelige kvoter, og disse gevinstene er blitt investert andre steder.

— Andre har vært heldige med sine investeringer i detaljhandel og i utlandet. Forutsetningen for det hele er den bedriftsvennlige politikken som tok fart rundt 1990. Senere er bankene blitt liberalisert, og i kjølvannet av det har boligmarkedet eksplodert, sier Hannesson.

Vil roe seg med kursfall

Professor Tryggvi Thor Herbertsson synes det har vært for mye dårlige nyheter om islandsk økonomi i det siste.

— Det er klart vi har en del problemer å ta fatt i. Blant annet har valutakursen vært altfor høy, dels som følge av høye renter.

— Indeksen for islandske kroner målt mot en kurv av handelsvalutaer lå for få år siden rundt 140. De siste årene har kursen steget kraftig, og indeksen kom i november i fjor opp i 100. Denne uken var indeksen falt til 117, og jeg mener den må falle videre mot 125 til 130 før vi får bedre balanse i utenriksøkonomien. Men for dem som har lånt penger i utlandet, blir det selvsagt dyrere å betale pengene tilbake, legger han til.

— Du er ikke redd for at boblene i bolig- og aksjemarkedet skal sprekke eller at bankene får problemer med å refinansiere sine utenlandslån?

— Nei, jeg ser ingen fare for bobler. Men liberalisering og store investeringer har gitt en overoppheting. Resultatet er null arbeidsledighet og en inflasjon på 4,5 prosent, og det er klart vi må få en tilpasning. Men det tror jeg kan skje gradvis.

— Bankene har fortsatt tillit. Det så vi denne uken da Kaupthing refinansierte et treårslån på 250 millioner euro. Lånet ble overtegnet to ganger, og renten lå bare 17 basispunkter over Libor, sier han.

Gode kjøp

— Du er ikke redd for at noen av de store utenlandsoppkjøpene kan slå feil?

— Så langt er det ikke noe som tyder på det. Snarere tvert imot, synes det som om de oppkjøpene og omstruktureringene islendingene har gjort rundt om i Europa har vært svært suksessfulle. Siste eksempelet på det er den britiske frossenmatkjeden Iceland, som ble kjøpt for et år siden. Nå er driften snudd, og investorene har fått tilbakebetalt hele kjøpesummen med renter. Og de eier fortsatt selskapet.

— De islandske oppkjøperne har vært godt hjulpet av ekstremt lave renter. Det endrer seg nå, dessuten blir långiverne mindre risikovillige. Men det kan være bra for investorene at tempoet blir noe saktere. Det er lett å miste oversikten når man vokser for fort, sier Herbertsson.

Spår tøffere tider

— Overopphetingen betyr ikke nødvendigvis noen krise. Men et land kan ikke fortsette lenge med så store underskudd. Skjebnen til Island ligger mye i de utenlandske långivernes hender. Vil ikke de mer, må mange tuer snus. Jeg vil bli svært overrasket dersom ikke Island i løpet av tre-fire år må gjennom en markert økonomisk omstilling, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.