Studien av engelske konger og dronninger mellom det 14. og 16. århundre fant at de ikke myrdet flere slektninger enn at genene i familien overlevde. De kongelige som henrettet slektninger for å trygge tronfølgen fulgte dermed uten vitende en grunnleggende regel i evolusjonsprosessen. Regelen sier at hvis et individ dreper for mange mennesker med felles gener, det vil si familie, er det større sjanse for at gruppen dør ut over lang tid.

Genetikerne trodde først at monarkene ville ha forbrutt seg mot regelen og utslettet familiens genetiske identitet heller enn å bevare den for fremtidige generasjoner. Ingen av monarkene mellom 1327 og 1603 drepte imidlertid tilstrekkelig med slektninger til å sette genarven i fare.

— De hadde ingen teori for genetikk på den tiden og opererte etter egne regler. Det viser seg at oppførselen følger de vitenskaplige forventningene, sier evolusjonærbiolog ved Cambridge University, John McCullough, til New Scientist.

Edward IV, som hersket i det 15. århundret, var den verste slakteren. Han drepte broren George, som var hertug av Clarence, og fem fettere. Til tross for dette delte han bare to tredeler av det samlede sett av gener med ofrene.(Origo)