Rekken av dårlige nyheter fra Sellafield i nordvest-England er blitt enda lenger. Det britiske parlamentet har fått servert den hittil siste prislappen for å rydde det aldrende atomanlegget for farlig radioaktivt avfall. Den er på 67,5 milliarder pund, eller mer enn 600 milliarder norske kroner.

Løsning i det blå

På toppen av dette sa politikerne i fylket Cumbria sist uke nei til planene om å bygge et nytt underjordisk deponi for lagring av problemavfallet som har samlet seg ved anlegget opp gjennom de siste femti årene.

- Dette betyr at en endelig løsning for det radioaktive avfallet på Sellafield er lenger ute i det blå enn noen gang før, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

Cumbria County Council sa nei til deponiplanene med syv mot tre stemmer. Avgjørelsen ble møtt med jubel hos lokale miljøvernere, mens det britiske energi- og klimadepartementet uttrykte skuffelse over vedtaket. Det er opp til de regionale politikerne å godkjenne deponiplanene. Sentralmyndighetene kan ikke tvinge prosjektet ned over de lokale myndighetene.

Få alternativer

- Det blir nok veldig vanskelig å finne et annet lokalsamfunn i Storbritannia som er villig til å være vertskap for deponiet, sier Nils Bøhmer.

Befolkningen rundt Sellafield regnes normalt som vennligsinnede til atomindustrien, noe som i hovedsak skyldes at anlegget gir tusenvis av arbeidsplasser til regionen.

Avgjørelsen er også en strek i regningen for britiske myndigheter som har planlagt bygging av en ny generasjon atomreaktorer for å sikre Storbritannia utslippsfri energi i fremtiden. Uten deponiløsning for brukt kjernebrensel, henger disse planene i en tynn tråd. Storbritania har også et selvpålagt forbud mot å eksportere brukt atombrensel og atomavfall.

Sabotasje og ulykker

Sverige og Finland er to av få land som har planene klare for deponier. Bellona mener dette er «den minst dårlige løsningen» for å sikre lagring av det potensielt svært farlige avfallet.

- Det mest forsvarlige alternativet er helt klart deponier i stabile geologiske formasjoner. Når det lagres på bakkenivå, kan det være utsatt for sabotasje og ulykker, sier Bøhmer.

Jakten på det langsiktige løsningen for oppbevaring av problemavfallet har foregått i flere tiår. Deler av det brukte kjernebrenselet vil forbli potensielt farlig i opptil 100.000 år. Planene som nå ser ut til å bli endelig forkastet, har en pris på nær 200 milliarder kroner.

De ansvarlige for driften av Sellafield-anlegget og britiske myndigheter har i løpet av anleggets drøyt femti år lange levetid fortsatt ikke klart å komme opp med endelig løsning på lagringsproblemet.

Nok til 4000 atombomber

Konsekvensen er at omgivelsene utsettes for en uakseptabel risiko fra aldrende installasjoner, fremgår det av en rapport fra den britiske riksrevisjonen (National Audit Office (NAO) som ble offentliggjort i november.

Inne på anlegget er det lagret plutonium nok til å produsere 4000 atombomber. Minst like bekymringsfullt sett med norske øyne er de gamle tankene med flytende radioaktivt avfall. Tankene rommer 100 ganger mer cesium enn det som ble sluppet ut etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Hvis en ulykke skjer - og én prosent av innholdet lekker ut en dag med vestavind - vil nedfallet av cesium på norsk jord bli syv ganger høyere enn etter Tsjernobyl. Vestlandet og Sørlandet vil bli hardest rammet, ifølge et scenariedokument som Statens strålevern har laget.

Da BT besøkte bygningen med de omstridte tankene i juni i fjor, forsikret ledelsen om at åtte av de 21 tankene nå er tømt for innhold som er omgjort til glassaktig, fast form. De øvrige tankene skal være tømt innen i 2023, har Sellafield-eierne lovet.

- Det holder ikke å anta at sikkerheten er i orden. Nå rapporterer vi om absolutt alt. Det handler om kultur. Sikkerheten er vår prioritet nummer én, sa direktør Jack Williamson til Bergens Tidende i juni fjor.