Beijing: I motsetning til fremtiden burde fortiden være lett å holde styr på.

Selv om japanske og kinesiske forskere har arbeidet i tre år for å klarlegge historien, er det ikke lykkes å bli enige om en rapport om de to erkerivalenes felles fortid.

Historikernes hovedverk fyller 549 sider, som beskriver perioder og temaer i landenes felles fortid fra oldtiden, over middelalderen til moderne tid.

Hva skjedde på Tiananmen?

Men ikke helt opp til nåtiden, for kinesiske historikere fikk bremset rapporten ved annen verdenskrigs slutt.

Stridspunktet var 1989, da kinesiske studenter og arbeidere demonstrerte på Den himmelske freds plass (Tiananmen) i Beijing med krav om politiske reformer.

Etter flere ukers nøling gikk kommunistpartiets militære topper i gang med å rydde plassen natten mellom 3. og 4. juni 1989. Mange demonstranter ble drept, det påstås fra 300 og opp til 2000.

Betent i Kina

Saken er stadig betent for Kinas ledelse. Enhver omtale er forbudt i kinesiske medier, liksom begivenheten også er slettet i historieundervisningen på skolene.

Derfor var svaret til de japanske historikerne først at saken ikke hadde noe å gjøre med forholdet mellom de to land. Men japanerne argumenterte med at Japan hevet sanksjonene som ble innført mot Kina etter den blodige ryddingen av plassen i 1989 lenge før den vestlige verden.

Faktisk gjelder noen av EUs og USAs sanksjoner ennå, hvilket legger restriksjoner på eksport av våpen og teknologi til Kina.

Fremleggingen av rapporten ble blant annet omtalt av den japanske TV-kanalen NHT, som også kan ses i Kina. Men innslaget gikk i svart i flere minutter på kinesiske TV-skjermer, fordi det var illustrert med bilder fra begivenhetene på Den himmelske freds plass.

Historikernes kontrovers om 1989-demonstrasjonen er heller ikke nevnt i kinesiske medier, som alle er sensurert.

Nanjing-massakren

Men faktisk startet ekspertenes uenighet allerede med den fjerne fortiden, da kineserne hevder at Japan var en del av Kina til middelalderen. Japanerne sier at de var selvstendige.

Og jo nærmere de kloke hodene kom nåtiden, jo mer detaljert ble forskjellen.

For eksempel om hva som skjedde under den japanske okkupasjonen av store deler av Kina under krigen fra 1937 til 1945.

Da japanske tropper inntok Kinas tidligere hovedstad Nanjing i desember 1937, fulgte et seks uker langt mareritt med drap og voldtekter.

Kinesiske historikere sier at 300.000 mennesker ble myrdet. De baserer tallet på en erklæring fra den kinesiske krigsforbryterdomstolen, som i 1947 dømte japanske offiserer for massakren.

Japanske historikere henviser til at japanske granskinger angir langt lavere tall, 20.000 til 40.000 drepte.

Til sammenligning anslår Den internasjonale militærdomstolen for Den fjerne østen, som dømte japanske krigsforbrytere i Tokyo etter krigen, at det var «mer enn 200.000» drepte i Nanjing.

Den kinesisk-japanske krigen forvoldte store tap for begge lands militære, men særlig store lidelser for sivile kinesere

Professor Sumio Hatano fra Tsukuba-universitetet

Ikke enige om noe ...

Forskerne kunne ikke bli enige om «opplysningenes bevisføring», verken om antall, steder, perioden eller begravelseslistene.

Men de kunne enes om at det var begått «massedrap» på sivile, og at det var skjedd voldtekter, plyndring og ildspåsettelser.

En av de deltakende historikerne, professor Sumio Hatano fra Tsukuba-universitetet i Japan, sier til Japan Times:

«Den kinesisk-japanske krigen forvoldte store tap for begge lands militære, men særlig store lidelser for sivile kinesere».

Han uttrykker det som etter hvert er anerkjent av de fleste japanske historikere: At Japan var den aggressive part.

Kinesiske forskere er bekymret over at det stadig er japanere som frasier seg ansvaret. Derfor ser de det som en seier at historikernes rapport slår fast at krigen var en «aggressiv handling», begått av Japan.

Rapporten fastslår også – på kinesisk initiativ: «Krigen etterlot et dypt arr i Kina, som var slagmarken, og vi må erkjenne at de største tapene skyldes japanerne».

Kjemisk krigføring

Kinesiske historikere omtaler også den japanske avdelingen for kjemisk krigføring, «Enhet 731», ved navn. Japanerne nevner den ikke.

Den japanske enheten eksperimenterte nordøst i Kina med kjemisk og biologisk krigføring. Mer enn 10.000 kinesere og koreanere ble drept som forsøkspersoner for eksperimentene.

Tross uenighetene er rapporten er stort skritt fremover for felles forståelse, vurderer lederen av det kinesiske forskerteamet. Bu Ping, direktør for instituttet for moderne historie ved Kinas akademi for sosiale vitenskaper, sier til partiavisen China Daily:

«Jeg håper videre studier kan føre til at vi kan gi ut en historiebok som regjeringene i Kina, Japan og Sør-Korea kan godta».

Det er tydelig å merke at resten av verden holder med Kina

Japansk blogger

Nasjonalismen

Blant internettbrukere dukker nasjonalismen frem i reaksjonene.

En japaner skriver: «Det er tydelig at resten av verden holder med Kina. Hvorfor det?».

En annen japaner: «Hvordan skal vi kunne unnskylde det som er skjedd? Vi er etterkommere av dem som kjempet i krigen. Vi kan ikke uttale oss på vegne av dem som begikk overgrepene».

En kinesisk nettskribent: «Vi trenger ikke elendige japanere for å fortelle oss hvordan vi skal fortelle vår egen historie, som er basert på faktiske opplysninger, og ikke en forherligelse, som de forræderiske japsene selv gjør i deres Nedadgående sols land».

En annen kineser er mer moderat: «Slutt å krangle og rett historiebøkene så de blir riktige. Det vil gagne alle kinesere og japanere og føre til større glede, vennskap, tillit og fremgang».

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

JAPANSK AGGRESJON: I dag innrømmer japanerne at Nanjing-massaskren skyldtes japansk aggresjon. Men var det 20.000 eller 300.000 som ble drept ...?