SANNE GRAMBEN JAMIN MUNK POVLSEN

Fornemmelsen hadde vært sterk hele dagen. Så sterk at hun ikke dro på jobb, ikke slo på fjernsynet, ikke fulgte med på nyhetene. I stedet dro hun inn til byen, handlet og fikk fornyet passet som hadde utløpt ved juletider.

— Jeg tenkte at jeg kunne risikere å måtte dra til Tyskland i tilfelle han ble såret, forteller Debi Allbutt:

— Men jeg gikk nærmest rundt i trance. Jeg møtte en venninne, og jeg sa jeg hadde ønsket han ble såret i dag slik at han ble sendt hjem - også selv om han fikk armen skutt av. Hun svarte at jeg måtte slutte å tulle.

Da Debi Allbutt kom hjem igjen til huset sitt i Stoke-on-trent ved 16.30-tiden den ettermiddagen, rakk hun akkurat å bære varene inn i huset før det banket på døren. Utenfor sto to offiserer, de hadde ventet på henne hele dagen.

— Jeg visste det med det samme jeg så dem, og vi satte oss inn i stuen. De fortalte at Steve ble drept 25. mars i en bilulykke nær Basra, forteller Debi Allbutt, som hadde to timer på seg til å orientere familie og venner før pressen ble orientert.

I løpet av kort tid ble huset fylt med familie, venner og et kriseteam fra hæren, men Debi Allbutts tidsfornemmelse er helt borte. Hun kan ikke huske dagen, som ellers var den merkedag. Det var årsdagen for når hun og Steve traff hverandre for 16 år siden.

Elsket jobben sin

Steve var yrkessoldat i den britiske æren. I knapt ti år så de hverandre kun i helger og ferier. Han var utstasjonert i Osnabrück i Tyskland.

— Det var hardt, for vi var mye borte fra hverandre. Sønnen vår Joshua er ordblind, og derfor ville jeg ikke flytte til Tyskland. Men vi hadde det godt, og vi kranglet aldri, minnes Debi.

Korporal Steve Allbutt hadde prøvd å bli løst fra kontrakten sin med hæren, men det var mest på grunn av de to sønnene. Så kom det økonomiske aspektet, for det året han fylte 45 år kunne han trekke seg tilbake og familien ville være økonomisk sikret resten av livet.

Dessuten elsket han jobben sin, så det som en plikt, derfor var han heller ikke så bekymret da hans avdeling før jul i 2002 fikk beskjed om at de sannsynlig vis skulle være en del av den britiske hærens bidrag til å velte Saddam Hussein i Irak.

— Jeg visste at han ikke kom tilbake, at det ville skje noe grusomt. Av en eller annen grunn visste jeg det bare. Men han sa: «Selvfølgelig kommer jeg tilbake, det er jo bare jobben min. Ingenting skal holde oss borte fra hverandre».

Så tv døgnet rundt

Hun kunne ikke stoppe ham. Hvis han hadde nektet å dra, ville han bli sendt i fengsel. Dessuten var han også overbevist om at han ville finne masseødeleggelsesvåpen.

— Jeg trodde også at våpnene var der, og jeg var så overbevist om at tredje verdenskrig var i ferd med å begynne at jeg begynte å kjøpe ekstra mat. Jeg trodde det var verdens ende.

Med den fornemmelse i kroppen sa hun farvel til mannen sin i begynnelsen av februar. Selve dagen er visket ut, hun kan ikke huske hvordan de tok avskjed.

Den dagen Steve Allbutt og de britiske styrkene rykket inn i Irak, intensiverte hans kone tv-tittingen. Hun hadde også et fjernsyn inne i skobutikken der hun jobbet, og under disken sto en radio slik at hun hele tiden kunne følge med. Få dager etter begynte brevene å komme. Hver dag skrev han hjem.

— Jeg levde ikke et normalt liv, og jeg fulgte konstant krigen for å få en fornemmelse av hvor han var - det fikk jeg nemlig ikke vite. Men det var grusomt - også for irakerne. Det virket bare ikke riktig å bombe sivile irakere, når de kun var ute etter én mann, sier Debi Allbutt.

- Begynte for tidlig

Steve Allbutts dødsfall ble en stor sak fordi han var en av de første britiske soldatene som falt i Irak. Media var så pågående at politiet begynte å holde vakt.

Plutselig fikk Debi også andre ting å forholde seg til. For forsvaret hadde lekket til pressen at Steve ikke ble drept i en bilulykke, men at det var snakk om såkalt «friendly fire» - en britisk kampvogn hadde beskutt Steve Allbutts Challenger II-stridsvogn.

Med tiden har det dukket opp flere rykter og opplysninger, men hun venter stadig på den endelige rapporten om hvorfor det ble åpnet ild. Det eneste hun vet med sikkerhet er at stridsvognen var i utkanten av Basra, og at mannen hennes døde momentant.

Begravelsen 2. mai 2003 ble en offentlig begivenhet. Butikkene stengte, folk samlet seg i gatene, og på byens stadion sto Stoke-spillerne - Steves yndlingslag - på geledd da kortesjen langsomt kjørte forbi.

Fra den dagen endret Debi Allbutt sitt syn på krigen i Irak, og det faktum at man ennå ikke har funnet beviser for masseødeleggelsesvåpen er heller ikke uvesentlig.

— Det har jo vist seg at Saddam ikke var en trussel mot oss som nasjon, han var en trussel mot sitt eget folk, men dem drepte vi jo likevel. Hvis de hadde funnet våpen, ville jeg hatt en annen mening om det. Selvfølgelig har det vært viktig for det irakiske folk på sikt, men vi begynte krigen for tidlig.

Vil møte Bush

Det har Debi Allbutt i et personlig møte fortalt statsminister Tony Blair. Han har fått massiv kritikk på grunn av Storbritannias deltakelse i krigen og er blant annet blitt kritisert for manipulasjon i forbindelse med den britiske beslutningen om å delta i invasjonen. Store deler av befolkningen er skeptiske, og London fikk Europa-rekorden med 45.000 demonstranter da toårsdagen for krigens begynnelse ble markert i mars i år.

Men Debi Allbutt er ikke tilfreds med de svarene hun har fått av Tony Blair, hun har også ambisjoner om å møte den amerikanske presidenten George W. Bush. Han har ikke svart på hennes anmodning om et møte.

— Jeg vil spørre om hvorfor vi gikk inn i Irak når det ikke fantes masseødeleggelsesvåpen. Selv om jeg bebreider ham som åpnet ild mot Steves kampvogn, har Bush det ultimative ansvar for Steves død. Bush er en like stor tyrann som Saddam Hussein, og siden 11. september har han drevet krig mot terroren. Men han har bare gjort det verre - og Blair har vært hans skjødehund hele veien.

For to uker siden angav den britiske regjeringen for første gang en tidsramme for tilbaketrekningen av britisk militære fra Irak. Regjeringen tror at de 10.000 britiske soldatene som nå befinner seg i Irak, fortsatt vil være der i slutten av året, og at tilbaketrekningen trolig vil begynne i 2006.

Meningsmålinger har vist at den mislykkete jakten på masseødeleggelsesvåpen og krigen i Irak har redusert den folkelige støtten til Tony Blairs Labour. Befolkningen har mistet tilliten - en dårlig utvikling for en statsminister i valgkampen.

BLE DREPT: Steve Allbutt ble en av de første britiske soldatene som ble drept i Irak.
EN DEL AV LIVET: Debi Allbutt og hennes to sønner bor 10 minutters kjøring fra kirkegården der Steve ligger begravet. Han er stadig en del av hennes og barnas liv. Debi har lovet seg selv at hun vil jobbe for rettferdighet og sørge for at ingen ektefeller blir utsatt for løgner igjen. <p/>FOTO: LARS KRABBE