JAN TYSTAD

Da hun presenterte boken i Hampstead i Nord-London for 100 tilhørere, demonstrerte Clare Short igjen at hun er en uredd politiker som fortsetter å tale Blair midt imot.

Løfter

Clare Short kom inn i regjeringen da Tony Blair vant valget i 1997. Hun var en aktiv og dyktig bistandsminister til mai 2003, da hun bestemte seg for å gå i protest. Hun var blitt lovet en ledende rolle i gjenoppbyggingen av Irak, men oppdaget at det bare var amerikanerne som skulle bestemme og tjene på en slik gjenoppbygging.

— Jeg mente det fantes et alternativ til krigen i Irak, forklarte Short.

— Saddam Hussein kunne vært satt under et mye hardere press fra et forent FN, og man kunne ha stevnet ham for den internasjonale domstol for forbrytelser mot menneskeheten. Men det ville ikke USA. Jeg oppdaget senere at Blair og Bush allerede i august 2002 var blitt enige om å sette i gang krigen, FN-resolusjoner var bare skuebrød.

— Hvordan kunne Tony Blair bli en slik nikkedukke for Bush?

— Etter sin andre valgseier ble han mest opptatt av å skaffe seg et ettermæle. Det å fjerne en diktator som Saddam Hussein, så han på som noe stort som han vil bli husket for. Han hadde ikke beregnet ettervirkningene og de mange ofrene som okkupasjonen krevde.

— Men hvorfor protesterte dere ikke?

— Vi visste ikke om Blair og Bush hemmelige planer fra høsten 2002. Vi trodde saken skulle gå via FN og vi ble overbevist av Blair om at dette regimet var en trussel mot våre interesser. Tony Blair er en mester i å presentere saker, men har liten interesse for innholdet. På grunn av 24 timers mediedekning har vi fått disse politikerne som kan opptre, men som er uten ideer, som Reagan, Schwarzenegger og Blair. Den britiske statsministeren har i tillegg skaffet seg stor makt og kontroll over regjering og Underhus. Krigen

— Hundretusener av briter marsjerte mot krigen? Oppdaget han ikke det?

— Vi fikk aldri diskutert krigen skikkelig. Landets krisekomité som består av statsråder, militære, embetsmenn og underhusmedlemmer ble aldri innkalt. I stedet ble hele utviklingen styrt av en liten kjerne av statsråder og etterretningssjefer i Downing Street 10.

Clare Short kaller boken «Et hederlig bedrageri?» Med det mener hun at Tony Blair på grunn av sin holdning til makt og religion, i stadig større grad mener det han alltid gjør det rette. Målet helliger midlene.

— Vi lever i en vanskelig tid. Britene er opptatt av politikk, på puber, i hjemmene og på arbeidsplassene diskuteres Irak-krigen og veldig mange er kritiske til denne regjeringen, men de føler seg hjelpeløse. De ønsker ikke en konservativ regjering, de ønsker en Labour-regjering uten Tony Blair som leder, sa Short.

Fjern Blair

— Blair må fjernes som leder, kanskje skjer det før valget, men i alle fall må det skje etter neste valg som er planlagt til våren. Jeg håper vi kommer i en situasjon med vipperegjering, slik at Labour må alliere seg med liberaldemokratene. Skjer det, så vil det bli en reform av valgsystemet, slik at vi får forholdstallsvalg og mer demokratisk parlament, sier Short optimistisk.

Brown

Clare Short avslører i boken at hun under en tur til Afrika i 2002 ble bedt om å spise middag med Blair. Han ba henne overtale finansminister Gordon Brown til å gå inn for euro i EU mot at han skulle få overta statsministerjobben etter neste valg. Hun gikk til Brown, som sa nei. Han mente Storbritannia ikke var tjent med å droppe pundet og gå inn for euro, og han mente det var galt å gjøre det bare for å fremmes egne politiske ambisjon. Han sa videre at han ikke stolte på Blairs løfter, som er blitt brutt før.

— Skal vi slutte å stemme på Labour? Spurte en av tilhørerne.

— Nei, jeg vil ikke anbefale det, men jeg håper likevel at Labours flertall blir redusert slik at vi må i koalisjon med liberaldemokratene og dermed kan få nødvendige valgreformer.

FORTSETTER ANGREPENE: Clare Short er uredd og fortsetter sine angrep på Tony Blair. – Han må fjernes, mener hun.<p/> FOTO: JYTTE NIELSEN