HEIDI AMSINCK

De sto på podiet bak hver sin pult, som deltakere i en spørrekonkurranse på tv, i avstemte røde slips som matchet gulvteppet. Statsminister Tony Blair flankert av en håndfull ministere.

Til tonene av U2s «Beautiful Day» viftet de med små, røde paperbacks, som Blair håper vil hjelpe ham til å vinne en tredje valgseier på rad — Labours nye partiprogram for de neste fem år: «Storbritannia frem, ikke tilbake».

Det er denne uken de tre store britiske partiene forteller velgerne hva de får til gjengjeld for sin stemme 5. mai. Onsdag var det Labours tur.

Blair kalte sitt nye manifest for Labours mest ambisiøse og radikale, men britiske reportere har hatt åtte år på seg til venne seg til Labours velsmurte PR-maskin og lot seg ikke rive med.

Dette er Blairs siste valg. Og hvem blir hans avløser?

Blair sa det ikke, men svaret hang i luften. Mannen ved hans side, selvfølgelig, finansminister Gordon Brown.

Og Irak?

— Jeg besluttet å fjerne Saddam Hussein. Jeg kunne ha besluttet å la være. Det er en leders ansvar å ta slike beslutninger. Det er mulig at det er noen som er uenige med meg, men jeg trodde den gangen, og mener stadig, at jeg gjorde det rette, sa Tony Blair.

Gordon Brown, som skal ha hatt et anstrengt forhold til Blair de siste årene, sto skulder ved skulder med statsministeren. Det ble utvekslet smil.

Ordene «stabilitet» og «hardt arbeidende familier» dukket opp igjen og igjen i Labours presentasjon, som også fastholdt Blair-visjonen, som en gang het «Den tredje vei», men nå opptrer mer diffust som den «progressive konsensus» - altså kombinasjonen av økonomisk trivsel med sosial samhørighet.

Labour appellerer i det 122 sider lange partiprogrammet til velgerne om å la regjeringen bygge videre på det partiet har oppnådd de siste åtte år, bl.a. den stabile økonomien. Altså ingen radikale reformer i sikte, men mer av det samme.

Blant de konkrete løfter var at Labour ikke hever den laveste eller høyeste inntektsskatt eller utvider momsgrunnlaget. Derimot vil man sette minimumslønnen opp til 5,35 pund i timen.

Innføring av euro i Storbritannia er ikke en del av programmet. Til gjengjeld insisterte han på at Storbritannia holder folkeavstemning om EU-grunnloven i 2006, uansett hva som skjer i Frankrike.