JAN LUNDLondon Brannmenn overalt i Storbritannia avsluttet i går kveld en 48 timers punktstreik som skapte trafikkaos i London og sterke reaksjoner over hele landet. Den første streiken blant brannfolk på mer enn 25 år har skapt voldsom bitterhet og motvilje mot et korps som tradisjonelt har heltestatus.

Opinionsundersøkelser viser at befolkningen absolutt ikke har forståelse for deres lønnskrav — og enda mindre for å bruke nedleggelsen av arbeid som et våpen. Labour-regjeringen utnytter dette stemningsskredet til å stå på sitt, samtidig med at den forsøker å skape en plattform for en myk landing. Også fagforeningsbossene er klar over at de ikke har vinden i ryggen og presset utenfra kan kanskje skape grunnlag for en rask, langsiktig løsning.

Militæret satt inn

Men i går var det ingen myke utspill fra regjeringen. Downing Street meddelte kort og godt at militæret om nødvendig vil bryte gjennom blokadene foran brannstasjonene for å få adgang til moderne materiell, og at regjeringen ikke vil avvise noen løsning for å sikre befolkningens sikkerhet.

Militæret er allerede satt inn som nødforanstaltning og har deltatt i slokkingsarbeidet i forbindelse med 1200 mindre og større branner. En rekke enheter er omgående sendt av gårde for å trene på moderne elektronisk styrte slokkingskjøretøyer, så de i gitt fall kan betjene dem hvis konflikten spisser til.

Mor og barn døde

Streikens utgangspunkt er en lønnskonflikt. Brannmennene krever 40 prosents lønnsøkning - et krav de kommunale arbeidsgivere og regjeringen blankt avviser. Arbeidsgiverne har tidligere tilbudt en stigning på 11 prosent - et tilbud som kanskje fjernet fra bordet hvis konflikten eskalerer.

— 40 prosent er helt uakseptabelt. Det kan ingen ansvarlig regjering gå med på. Hva skal vi si når lærerne og sykepleierne komme med tilsvarende krav? Vi kan ikke sette nasjonens økonomiske politikk på spill på dette grunnlaget, sa statsminister Tony Blair i en usedvanlig skarp tale i parlamentet ved streikens begynnelse.

Imens trekker britene pusten - og slikker sårene. Spesielt London var hardt rammet fordi undergrunnsbanen ble lammet. 22 stasjoner fungerte ikke og dermed brøt trafikken totalt sammen både under og over jorden. Under henvisning til brannfaren hadde fagforeningene som styrer undergrunnstrafikken oppfordret sine ansatte til å nekte å gå på jobb - et trekk som i like stor grad utspringer fra deres egen lønnskamp. Den medførte i forrige måned punktstreiker, stengte undergrunner og tilsvarende trafikkaos.

Mer fatalt var brannen i Wiltshire, som kostet fire mennesker - en mor og hennes tre barn - livet. Haukene ga brannmennene skylden - duene sto på at selv under normale forhold kunne huset i et øde område ikke ha vært reddet. Under alle omstendigheter brøt brannfolkene sin egen streik og deltok i slokkingen slik tilfellet også var andre steder.