JAN TYSTAD

Juniorminister i Utenriksdepartementet, baronesse Symons, sier til Financial Times at regjeringen vil ha en «meget alvorlig diskusjon med USA for å sikre at de tiltalte får en skikkelig rettergang». Hun gjør oppmerksom på at saken vil bli tatt opp «på høyeste nivå».

EU har også uttalt seg. Kommisjonen erklærte at dødsstraff for disse fangene «vil undergrave den internasjonale støtte til USAs krig mot terrorisme».

Dødsstraff

Det sitter 600 fanger i den amerikanske leiren i Guantanamo på Cuba. De fleste ble fanget i Afghanistan eller Pakistan. I følge britiske aviser er det bygd en henrettelsesavdeling for de som dømmes til døden.

I første omgang skal seks fanger stilles for en militærdomsstol, som i hemmelighet vil avgjøre deres skjebne. Som terroristmistenkte risikerer de dødsstraff. Men britene mener at de kan forlange at fangene får et skikkelig forsvar og at de ikke blir henrettet. Dette skyldes at britene har avskaffet dødsstraffen og britene var en av samarbeidspartnerne under Afghanistan-krigen.

Diego de Ojeda sier på vegne av EU-kommisjonen at «en dødsdom vil føre til at samarbeidspartnerne i krigen vil miste all den tillit og støtte den har fått internasjonalt».

Dødsdom over to briter på Cuba, vil skade statsminister Tony Blair som forsøker å vinne tilbake tilliten til de mange krigsmotstanderne som enten har meldt seg ut av partiet eller som ikke lenger vil støtte partiet ved valg. Han ønsker ikke flere protestaksjoner og håper at velgerne skal glemme krigene i Afghanistan og Irak. Men om han klarer å hindre at amerikanerne henretter de terroristmistenkte er heller tvilsomt.

Familiefar

De eldste briten som skal stilles for retten er den 35 år gamle Moazzam Begg fra Birmingham. Han er gift og far til fire barn. Kona og familien hevder at de har arrestert feil mann. Han dro til Afghanistan i april 2001 som lærer og ble pågrepet fordi det ble funnet en bankordre med hans navn i en Al-Qaida-leir.

Den andre briten er 23 år gamle Feroz Abbasi som flyttet til England fra Uganda da han var åtte år gammel. Han reiste til Afghanistan som 19-åring, men familien avviser påstandene om at han er terrorist. Han skal under forhør ha tilstått at han ble trent i Al-Qaida-leiren Khaldan, hvor han var sammen med «sko-bomberen» Richard Reid, som smuglet en bombe ombord i et fly og ble stanset da han forsøkte å utløse den.

Både Cuba og Irak

Både Røde Kors og Amnesty International har rettet søkelyset mot krigsfangene på Cuba og i Irak. Røde Kors har besøkt 2000 fanger, men tror det er mange flere etter Irak-krigen. En talsmann for Den internasjonale Røde Korskomitéen i Sveits sier til den britiske avisen Daily Mirror: — Vi har ikke fullstendig oversikt over fangene etter Irak krigen. Vi får ikke de informasjoner vi ønsker. Det er en plikt for okkupasjonsstyrker å gi oss opplysninger om enhver arrestasjon, men det har ikke skjedd.

Fangene får ikke besøk av sine pårørende og ofte er de opplysningene de har gitt, registrert så dårlig at det er umulig å informere familiene.

Underhusmedlem Tam Dalyell, som kalles «The father of the House» (den eldste i Underhuset) sier at statsminister Tony Blair må ta opp Røde Kors-beskyldningene om manglende opplysninger om krigsfangene med president Bush. USA har brutt Geneve-konvensjonen ved å behandle fangene så dårlig i Irak, mener Dalyell. Han sier at fangebehandlingen vil føre til enda større motvilje mot okkupasjonsstyrkene og føre til flere angrep på britiske og amerikanske soldater.

Nedverdigende

Leder for den britiske avdeling av Amnesty, Leslie Warner, sier at fangene som holdes i Camp Cropper-senteret på Bagdad flyplass er utsatt for en «umenneskelig og nedverdigende behandling, som er forbudt etter internasjonal lov».

Amnesty International har tidligere kritisert behandlingen av fangene i Guatanamo-leiren på Cuba hvor de behandles dårlig og er fratatt alle rettigheter til egne forsvarsadvokater og er blitt nektet kontakt med familiene.

Amerikanerne ser på de fangene som sitter på Cuba som terrorister, som ikke har krav på vanlig rettergang. De er ikke en gang krigsfanger. Stort bedre blir ikke fangene i Irak behandlet, selv om de ble tatt til fange under og etter en krig. Det er ukjent hvor mange som sitter internert, og det er ukjent hvor mange fangeleirer som er opprettet. Derfor protesterer både Røde Kors og Amnesty.

IRAKISKE FANGER: Irakere som amerikanske soldater har tatt til fange etter bakhold eller væpnete angrep er samlet i en amerikansk militærleir i nærheten av Bagdad. Amnesty International har kritisert amerikansernes behandling både av disse fangene og av de som er plassert i fangeleiren Guantanamo på Cuba.<br/> FOTO: CHRIS HELGREN, REUTERS.